Organisasjonen som et åpent sosio-teknisk system er egentlig ikke noe ny “skole”, men en videreutvikling av den klassiske læren og Human-Relation bevegelsen som vi allerede har vært inne på.
Den sosio-tekniske skolen ble skapt på 1950 og 1960 tallet av Emery & Herbst ved Tavistock Institute of Human Relations i London. De ønsket å skape en helhetlig organisasjonsteori, i motsetning til den situasjonsbestemte skolen som de tidligere organisasjonsteoriene bygde på. Deres lære kan forklares slik:
Ønsker organisasjonen å overleve på lengre sikt, kan man ikke leve i et lukket system. Uttrykket sosio-teknisk betyr at man ser på organisasjonen som et totalsystem, som består av to delsystemer, ett sosialt- og ett teknisk system.
Med det sosiale systemet forstår vi mennesker i organisasjonen og den kontakt, det samarbeid, samspill og samvær som foregår mellom dem.
Med det tekniske systemet forstår vi bygninger, maskiner, teknisk utstyr, rutiner osv., og hvordan alt dette virker rent teknisk.
Denne modellen ble etter hvert utvidet til å også inkludere et administrativt delsystem som danner en overordnet paraply for det sosiale- og tekniske systemet.
