De nye medievanene vi har tilegnet oss de siste 10-15 årene har allerede resultert i en rekke nye handlemønstre også. En utvikling som bare kommer til å eskalere i tiden fremover. Det er derfor viktig at vi raskest mulig lærer oss disse endringene slik at vi kan ta hensyn til dem i vår markedsplanlegging.
Innholdsfortegnelse
En teknologistyrt utvikling
Såvel endringene i medievanene som handlemønstrene er drevet av den teknologiske utviklingen i samfunnet, dvs. av den økte digitaliseringen av verden. En utvikling vi kaller teknologidetermisme.
Alle har nå en “super-computer” i lommen
Tenk bare etter selv hvordan kjøpsvanene dine har endret seg etterhvert som Google har blitt stadig enklere og bedre. Idag går vi alle med en supercomputer i lommen i form av en smarttelefon som kan gjøre mer enn stasjonære datamaskiner kunne gjøre for 10 år siden. Apper og mobiltilpassede nettsider gir sømløse brukeropplevelser på stadig nye områder, og vi begynner å bli komfortable med å handle på nettet via datamaskinen og mobilen. Noe som i seg selv har endret kjøpsvanene og -prosessen vesentlig.
Nye måter å samle inn beslutnigsinformasjon på
De fleste av oss googler i alle faser av kjøpsprosessen. I det du begynner å fatte interesse, i det du undersøker konkurrenter og når du sammenligner. «Alt» er tilgjengelig på mobilen. Kanskje tar du den endelige avgjørelsen på kontoret eller på en datamaskin hjemme, men mobiltelefonen er blitt ett av våre viktigste arbeidsverktøy.
I følge salgs -og markedsføringsselskapet Marketo starter så mye som 92 % av alle kjøp i B2B-markedet med et Google-søk.
De nye digitale mediene, med nye unike medieegenskaper, har gitt oss nye verktøy for å samle inn beslutningsinformasjonen vi trenger for å kunne treffe en beslutning. Nye informasjonskanaler som vi alle i større eller mindre grad benytter oss av for å dekke vårt informasjonsbehov i kjøpsprosessen.
De mest benyttede verktøyene i så måte er:
E-post: E-postmeldinger var den første kommunikasjonskanalen som slo an etter den digitale revolusjonen og utgjør selv idag selve kjernen i alle virksomheters formelle kjernekommunikasjon med sine omgivelser p.g.a. mediets evne til å skape en kostnadsfritt toveis kommunikasjon mellom en selger (virksomheten) og en kunde (forbrukeren) uten forsinkelse i tid av tekst og bildebudskap.
Nettsider: Sammen med e-postmeldingene vokste egne nettsider knyttet til et eget domene seg som virksomhetens viktigste digitale kommunikasjonsmedium, selv om de første nettsidene ikke var noe annet enn digitale brosjyrer. Takke være enorme teknologiske fremskritt de siste 1o årene er nettsidene blitt noe langt mer enn digitale brosjyrer ved at de kan benyttes på omtrent et ubegrenset antall måter til å samle inn, analysere og bearbeide informasjon på. 7 av 10 norske virksomheter har idag egne nettsider, knyttet til et eget domene.
Søkemotorene: Søkemotorene er idag blitt den viktigste informasjonskanalen for å dekke vårt behov for pålitelig beslutningsinformasjon, spesielt informasjon om faktainformasjon, produkter, tjenester, priser og betingelser. Google er blitt vår vikigste informasjonskilde for generelle søk, mens vi bruker i stadig større grad spesialiserte søkemotorer som kan søke i et stort antall andre nettsteder for spesiell informasjon for spesialsøk. F.eks. når vi leter etter rimeligste flybillett, hotellrom, leiebil, strømleverandør eller bestemte produkter.
Forum og chat-kanaler: For å få svar på brukerspørsmål, tekniske data og -utfordringer benytter vi oss i økende grad av ulike forums og chat-kanaler hvor forbrukerne kan snakke direkte med en representant fra virksomheten gjennom et online chat-rom, enten skiftlig eller med også lyd og bilde. De fleste mellomstore og større virksomheter har idag allerede implementert slike fungsjoner som en del av sitt nettsted og nettbutikk.
Blogger: Uavhengige blogger anses som nøytrale informasjonskilde for folk flest og brukes av mange for å innhente bakgrunnsinformasjon om emner forbrukeren selv har lite greie på og som krever større investeringer eller som de oppfatter som risikofylte.
Sosiale medier: De sosiale mediene gjør det ikke bare mulig for forbrukerne selv å generere innholdet og dele det på helt nye måter som ikke tidligere var mulig, men de er også blitt en viktig informasjonskilde for mange. Virksomheter studerer f.eks. jobbsøkernes sosiale profiler når de skal vurdere en jobbsøknad, mens den vanlige forbruker sjekker med Facebook hvis de er usikre på hva deres sosiale nettverk vil mene om en beslutning de lurer på og siden de legger større vekt på hva referansegruppene og –personene mener enn andres meninger er dett blitt noe enhver virksomhet må være bevist når de skal vurdere kundenes og deres egen mediebruk.
