Nettverksserver (Server, også kalt tjener)

Du skal ikke ha jobbet mye med IT før du dukker borti begrepene nettverksserver, server og tjener, men hva er egentlig forskjellen mellom disse begrepene?

Hva er en tjener, server og nettverksserver?

Kjært barn har mange navn, sies det. Dette gjelder i aller høyeste grad her, da en tjener, server og nettverksserver er tre begrep som betyr det samme.

En nettverksserver er:

“kraftige datamaskiner som er satt opp til å serve en eller flere tjenester til alle brukerne av et datanettverk”.

Begrepet server kan også defineres som:

“store felles datamaskiner som har som mål å lagre, finne, prosessere og presentere store mengder data for hundrevis hvis ikke tusenvis av brukere”

En server er med andre ord en stor datamaskin som har som oppgave å betjene brukerne som er koblet til denne serveren med en eller flere tjenester over et nettverk. Siden serveren som fungerer som en tjener for brukerne som er koblet til serveren via et nettverk kaller vi gjerne serveren for nettverksserver.

En maskinvare- og programvareplattform

Når vi snakker om servere snakker vi om både maskinvaren og programvaren denne datamaskinen benytter seg av. Når vi snakker om servere må vi derfor skille mellom servere som:

1. Maskinvareplattform – Hardwaren datamaskinen vi kaller en server benytter.
2. Programvareplattform – Programvaren datamaskinen vi kaller en server benytter

Serverplattform

Når vi snakker om servere som programvareplattform må vi først starte med å velge hvilken serverplattform vi ønsker å kjøre serveren på. I de siste 20 årene har det gått et grovskille mellom:

• Linux servere: Linux er den dominerende serverplattformen idag. På Internett er over 60% av alle serverne en Linux basert serverplattform. At serveren er Linux basert vil si at serveren kjører på et Linux basert operativsystem. Linux plattformens popularitet skyldes ikke bare at den er basert på åpen kildekode og er gratis, men også fordi den er mer skalerbar, fleksibel og sikker enn de øvrige plattformene. For å kunne velge en Linux plattform må man forsikre seg om at programvaren som skal kjøres på serveren er laget for Linux.
• Windows servere: Windows servere er serverplattformen til Microsoft og har den fordelen at den er sømløst integrert med Microsoft sine øvrige programvarer, f.eks. Office og Outlook. Denne plattformen benyttes idag av under 18% av verdens servere.
• Andre servere: Foruten disse to hovedplattformene finnes det en mengde andre serverplattformer, men de utgjør ennå under 20% av markedet.

Krever et nettverk

For at en nettversserver skal virke kreves det at såvel serveren som brukerne er koblet sammen i et felles nettverk som signalene mellom serveren og brukeren sendes over.

Nettverkets oppgave er å knytte sammen alle brukerne til en server slik at partene kan utveksle informasjon over nettverket. Dette nettverket kan være:

• Åpent nettverk – et nettverk som alle kan koble seg på
• Lukket nettverk – et nettverk som kun noen utvalgte brukere og servere kan benytte for å utveksle informasjon

Internett er et eksempel på et åpent nettverk som alle kan koble seg på, mens et LAN-nettverk som knytter sammen datamaskinene til et selskap er et lukket nettverk. Forskjellen mellom de ulike nettverkstypene er noe vi kommer tilbake til.

Servertyper

Det finnes mange ulike former for nettverksservere. Et grovskille er å skille mellom to ulike typer servere:

• Applikasjons server: Dette er en server som er satt opp til å levere en bestemt applikasjon (program) til brukeren. F.eks. et regnskapsprogram.

• Filservere: Dette er en datamaskin som er satt opp for å lagre og distribuere filer av ulike typer til brukerne i nettverket.

Felles for dem alle er at de er satt opp til å gi brukerne tilgang til dem, eller ulik tilgang til dem, avhengig av hvilken brukerprofil og -rettigheter de har. Å sette dette opp krever IT-kompetanse omkring så vel nettverks drift som programvaren som benyttes. For de fleste små- og mellomstore bedrifter er det nødvendig å kjøpe inn konsulenttjenester for å få satt opp dette riktig. Når det først er satt opp, kreves det lite eller ingen vedlikehold.

Applikasjons server

Når vi snakker om servere snakker vi normalt om ulike applikasjons servere. Det vil si en server som er satt opp til å kjøre en bestemt tjeneste eller program for brukerne av nettverket. Det finnes mange ulike typer applikasjons servere. Noen vanlige typer applikasjons servere alle nettverksansvarlige kommer borti er:

• Rene applikasjons servere – egne servere som er satt opp for å kjøre et bestemt program eller web applikasjon. F.eks. et regnskaps- eller lagerstyringprogram. 
• Database server – en server som er satt opp for å kjøre og dele data som er lagret i et bestemt databaseformat til et stort antall brukere over nettverket.
• Mail servere – en server som er satt opp til å kunne sende og motta e-post via POP3, IMAP og SMTP protokollen.
• Web server – en server som er satt opp for å kunne produsere nettsider for brukerne som etterspør nettsider som ligger på serveren.
• FTP-server – en server som er satt opp til å kunne laste opp og ned filer til et webområde via ftp-protokollen.
• Media server – en server som er satt opp for å dele digitale videoer, bilder og lyd over et nettverk, enten i opptak eller som live media streaming.
• Printer server – en tjeneste som gjør det mulig å dele en enkelt skriver med alle eller utvalgte brukere av nettverket.
• Spill server – en server som gjør det mulig for flere spillere å spille mot hverandre samtidig eller delta i samme spill som ulike aktører i spillet gjennom et nettverk.

Hvor mange tjenester kan en server ha?

Hvor mange tjenester en server skal gi brukerne er opp til eieren av serveren. Det er ingenting i veien for å kjøre en stor menge ulike tjenester på en og samme server, men jo flere tjenester som kjøres jo større serverressurser kreves for at dette ikke skal gå utover hastigheten og ytelsen.

Hvor mange tjenester en server skal kjøre blir dermed en avveining mellom kostnader, sikkerhet og ytelsen som tjenesten krever. 

Server og arbeidsstasjon

Mange lurer på hva som er forskjellen mellom en nettverksserver og en arbeidsstasjon. Forskjellen kan forklares slik:

En arbeidsstasjonen er den datamaskinen brukerne benytter seg av i arbeidet sitt, mens serveren er den datamaskinen arbeidsstasjonen kobler seg mot for å få tilgang til en bestemt tjeneste eller fil. 

Rent hardware messig er det i prinsippet lite forskjell på en datamaskin som er satt opp som en server i forhold til en datamaskin som er satt opp som en arbeidsstasjon. Forskjellen er normalt bare at serveren har vesentlig mer minne (RAM) og lagringskapasitet (harddisk) enn arbeidsstasjonen som ikke trenger å håndtere forespørslene fra en mengde ulike brukere samtidig. Forskjellen ligger først og fremst i valg av programvareplattform. En server er satt opp med programmer som er utviklet spesifikt for å deles over et nettverk, mens arbeidsstasjonene er satt opp med programmer som får sitt innhold over et felles nettverk.

Trenger man en egen server?

Har virksomheten få ansatte som deler virksomhetens data mellom seg, trenger man ofte ikke servere i det hele tatt. Sitter alle ansatte på egne stasjonære maskiner, kan man bare sette inn flere og større harddisker i en eller flere av dem og dele disse diskene med alle andre brukerne på nettverket på en enkel måte. Her kan man sette opp ulike rettigheter for ulike brukere, passordbeskytte mapper og filer på en enkel måte. Dette holder for svært mange småbedrifter, uten de store behovene.

Dedikerte eller virtuelle servere

Å ha egne servere er imidlertid både kostbart og kompetansekrevende. Stadig flere små- og mellomstore bedrifter finner nå ut at de ikke lenger trenger egne servere nå som det er blitt mulig å outsource alle nettverksserverne til ulike «sky-tjenester» hvor virksomheten kjøper servertjenesten fra en tredjepart leverandør som leverer dataene til nettverket og brukerne over Internett istedenfor over et LAN-nettverk. Å benytte en nettsky tjeneste er vesentlig rimeligere enn å ha egne servere. Samtidig som virksomheten ikke trenger å skaffe seg ansatte med server kompetanse.

Spørsmålet man må stille seg er om virksomheten skal satse på egne dedikerte servere eller leie seg inn på virtuelle servere. Forskjellen kan forklares slik:

1. Dedikerte servere – egne fysiske servere som kjører en eller flere dedikerte tjenester for alle brukerne av nettverket.
2. Virtuell server – en stor fysisk server som er delt opp i flere mindre servere på en og samme fysiske servere, og hvor enkelt virtuelle server installeres med et eget operativsystem, programmer og IP-adresse. 

Siden de virtuelle serverne er vesentlig rimeligere å kjøpe og leie velger stadig flere å satse på virtuelle servere istedenfor dedikerte servere.

Datasenter

Et datasenter er et stort serverrom hvor det er plassert et stort antall nettverksservere på et og samme sted og som du kan leie deg inn på hvis du ønsker å plassere din server i dette datasenteret. For at et serverrom skal kunne kalles et datasenter må det ikke bare være plassert mange servere her, men rommet må også være spesielt laget for å oppfylle kravene et datanettverk og nettverksservere setter til sin infrastruktur. Datasentrene har derfor egne løsninger for redudant strøm, Internett linjer, brannmurer og sikkerhet.