Marger

Hva er en marg?

Marg er avstanden mellom sidekanten og skriften, eller luften som omgir en typografisk oppstilling, som avgrenses av papirkanten/skjermkanten, rammen e.l. Margen angis normalt i pixler, cm eller mm.

Marg typer

Vi skiller mellom følgende former for marger i alle tekst dokumenter:

• Topp marg – avstanden fra toppen av siden til der hvor teksten starter.
• Bunn marg – avstanden fra bunnen av siden til der hvor teksten slutter på siden.
• Venstre marg – avstanden fra venstre kant av siden til der hvor teksten starter.
• Høyre marg – avstanden fra høyre kant av siden til der hvor teksten starter.

I tradisjonell typografi er hovedregelen at margene skal være minst like store som, og helst større enn, avstandene inne i selve komposisjonen. Men friere komposisjon skaper muligheter for flateinndeling og flatespill som utfordrer margene og trekker dem inn i selve komposisjonen. Slik sett er margene en del av selve komposisjonen.

Skal balansere komposisjonen

Det er vanskelig å sette opp regler for inndeling av marger. Margene skal hjelpe til å balansere komposisjonen på flaten. Det betyr ikke at margene skal være like slik at teksten står midt på flaten; margene kan godt være av ulik størrelse og bygge opp en asymmetrisk plassering, men ulikheten må da være tydelige og veies opp av komposisjonelle grep som skaper en total balanse.

I skjønnlitteratur der to og to tekstsider står mot hverandre i oppslag, brukes gjerne et tradisjonelt, symmetrisk grep der innermargene er minst, overmargene nest minst, yttermargene nest størst og undermargene størst. På den måten knyttes de to sidene sammen i én sammenhengende komposisjon. Symmetrien kan gjøres mer dynamisk med en mer utradisjonell fordeling av margene. Som en hovedregel bør margene enten være like eller klart ulike.

To og to sider kan også legges ut asymmetrisk der innermargen på den ene siden og yttermargen på den andre siden er parvis like, eller med stor overmarg og liten undermarg.

Noen retningslinjer for valg av marger

Når vi skal sette opp en komposisjon, enten det er en trykksak eller nettside, er det viktig å tenke på hvilke marger man skal bruke og vurdere denne marg størrelsen i forhold til de øvrige luftrom som finnes i komposisjonen, slik at titler, tekstgrupper etc føres sammen til en enhet eller inndeles i grupper.

Med andre ord: De ulike typografiske enheter skal ikke spres utover hele flaten, men føres sammen til en eller flere grupper.

Margforholdene er avhengige av margenes samlede størrelse horisontalt og vertikalt, av balansepunkt og av det typografiske arrangementet. En regel er at de innvendige avstandene skal være mindre enn de omkringliggende (utvendige) margene.

Smal spaltebredde

Smale spalter er bedre å lese enn brede. Dette gjelder både for papirmedier og på skjerm.

En skrifttype som f.eks Verdana har bredere typekropp og linjene vil derfor bli noe bredere med denne skriften enn med for eksempel Arial, når antall tegn er den samme. Det er viktig å være oppmerksom på at grensen for linjebredden både har med synsfeltet vårt og skriftens tetthet å gjøre. Vi kan for eksempel tillate noe bredere spalter dersom skriften er romslig i bredden, men må gå tilsvarende ned når skriften er smal. 

Kilder:

• http://www.typografi.no/pages/nettsted/leksikon.aspx?aID=652&kID=115&eid=23