LØFT – Løsningsfokusert tilnærming til konflikter

Hva er LØFT?

LØFT er en metode for å løse konflikter som har sitt utspring fra «appreciative inquiry» og omtales på norsk som ”Løsningsfokusert tilnærming til konflikter”. Teorien ble lansert i Norge i 1999 av Gro Johnsrud Langslet, og brukes idag som en alternativ konfliktløsningsmetode til den universelle konfliktløsningsmetoden og problemløsende metoder. Metoden er en strategi for å skape ønskede endringer og bygge konstruktive løsninger i forholdet mellom mennesker.

Langslet definerer (1999:22) løsningsfokusert tilnærming (LØFT) som:

”en måte å tenke på og arbeide med forandring og problemløsning som raskt gir ønsket effekt. Tilnærmingen består av et sett grunnleggende trossetninger og et sett standardiserte spørsmål eller intervensjoner.”

Grunnleggende trosretninger i LØFT

Trossetningene i LØFT inneholder begrunnelser for hvorfor intervensjonene er laget slik de er, og gir også tanker om hva som best skaper endring og løser problemer.

Det er i alt åtte trossetninger (Langslet, 1999):

1. ”Det vi tror, påvirker hva vi leter etter og snakker om”.
2. ”Det finnes både Problem og Ikke-problem”.
3. ”Du trenger ikke å forstå problemet for å løse det – finn heller nøkkelen til løsning!”.
4. ”Atferd som gis oppmerksomhet, gjentar seg”.
5. ”Språk skaper virkeligheter (også hos deg selv)”.
6. ”Små endringer skaper større endringer”.
7. ”Endring er uunngåelig og stabilitet en illusjon”.
8. ”De saken gjelder, vet best”.

Atferd som gis oppmerksomhet gjentar seg

Det sentrale i LØFT er at atferd som gis oppmerksomhet, har en tendens til å gjenta seg. Av den grunn bør vi konsentrere oss om (idebanken.org):

• det man ønsker, snarere enn det man ikke ønsker.
• det man vil ha mer av, fremfor det man vil ha mindre av.
• løsningene fremfor problemene og årsakssammenhengene.
• å finne ut hva mennesker gjør som virker, i stedet for det som ikke virker.

Tanken her er at når vi blir klar over hva vi gjør, hvilken god effekt dette gir og hvilke evner og talenter vi har benyttet for å få dette til så får vi flere slike handlinger.

Ikke let etter årsaksforklaringer

Tradisjonell konfliktløsning går ut på å starte med at vi identifiserer og analyserer problemet som skaper konflikten før tiltak som skal fjerne konflikten iverksettes.

En slik diagnostisk tilnærming kan lett bidra til å forsterke de problemene vi ønsker å løse. Dette fordi idet øyeblikk vi avdekker et problem så starter jakten på årsaks­forklaringene. Noe som lett fører til at det blir utpekt syndebukker og med dem følger onde sirkler av forsvar og motangrep. Slike prosesser er lite fruktbare.

Kartlegg heller løsningsmønstrene og nøklene til løsningene

I LØFT er ideen at man ikke trenger å forstå eller kartlegge problemene for å løse dem. Det eneste man trenger å beskrive er løsningsmønstre eller nøklene til løsninger. Løsningsmønstre defineres og identifiseres som (idebanken.org):

• Kjeder av hendelser og hand­linger som foregår over tid når problemene er løst og aktørene har fått sine ønskemål oppfylt 
• Konkretisering av hva som er annerledes når problemene er løst, og hva aktørene gjør.

Nøkler til løsninger refererer til de første små, men utslagsgivende handlinger eller hendelser som bidrar til å skape åpninger i en låst situasjon. Små endringer kan utløse større endringer. I LØFT leter vi ikke etter årsaker. Vi fokuserer istedenfor på å finne gode løsninger. Dette gjenspeiler seg i følgende trossetninger:

• ”Den som har skoen på, vet best hvor den trykker”. Den som mottar veiledning må bli hørt fordi vedkommende har best innsikt i saksforholdet.
• ”Endring er uungåelig”. Selv problematiske og vanskelige situasjoner har positive unntak. Det gjelder å fremheve disse konstruktive tankene i veiledningen. En viktig grunn til dette er fordi negative meninger har lett for å bli generalisert til å gjelde alle situasjoner: ”Du er alltid sur på meg”.
• ”Du trenger ikke forstå problemet for å løse det – finn heller nøkkelen til løsning!”. Et problem må ikke diagnostiseres før det kan løses. Det vi trenger å vite noe om er hvordan situasjonen skal se ut når problemet er løst (Skagen 2004: 92).

En målorientert teori

For å kunne se framover trenger vi et mål. Målorientering står sentralt i LØFT. LØFT definerer (Langslet, 1999:40) mål som:

• ”kjennetegn på at partene har oppnådd det de ønsker”
• “det som ”er annerledes” når målene er nådd”
• “hva partene gjør annerledes (og klokt) når målene er nådd”.

Gode mål skal i LØFT oppfylle spesielle krav. Det finnes åtte kjennetegn ved gode mål (1999:39). Kravene er at målene skal være:

”små, realistiske, konkrete og viktige”.

Videre skal de beskrive:

”relasjoner, nærvær av noe – ikke fravær, begynnelsen på noe – ikke slutten, og prosesser”.

Med ”små” menes at målet kan nås i løpet av 2 til 3 uker. Er det egentlige målet større, må det brytes opp i mindre deler.

Med ”realistisk” menes at målet kan nås ved egeninnsats. De som er involvert må kunne endre situasjonen. Det er ikke et godt mål, dersom en legger opp til en forventning om at ytre rammer forandrer seg, eller at ”alle andre” skal forandre seg.

Med ”konkret” menes at målet lar seg konstantere ved hjelp av observasjon. Det er mulig å se/ høre om en leder ønsker ”Velkommen!” til sine medarbeidere. Det er også mulig å observere om han lytter aktivt.

Med “viktig” menes at målet må ha betydning for partene. Vi diskuterer ikke forhold som er uten interesse.

Videre skal målene “beskrive relasjoner“. En ”skal beskrive (atferds)endringer til flere parter eller deler av organisasjonen samtidig” (Langslet, 1999:41). En skal ikke bare kreve at kun den andre endrer seg, men også selv! F.eks skal en selv komme med ros, dersom den andre når noen av sine mål.

Videre skal vi beskrive nærvær av handlinger som er ønsket. Det er ikke et poeng å beskrive atferd som er uønsket, for så å si at det ønsker en ikke. Beskrivelser som begynner med ordet ikke er lite tjenlige.

En skal også beskrive “begynnelsen på noe“. I første omgang er det ikke viktig å beskrive sluttresultatet. Det kommer nemlig som en følge av flere, gode, mindre skritt. Et mål etter LØFT sin tanke er altså ”de aller første skrittene i ønsket retning” (1999:41).

Til slutt beskriver målene en prosess. Det er hendelser og atferd som strekker seg over tid. Det er ikke godt nok å se på bare en enkeltstående hendelse.

Hvordan finne målene?

LØFT prosessen starter med at vi må finne gode mål. For å gjøre dette benytter LØFT seg av:

Hypotetiske spørsmål – Forestill deg en framtid der målene er nådd og beskriv hvordan denne fremtiden ser ut

Mirakelspørsmålet – dette er et spørsmål der en skal late som om det har skjedd et mirakel. Langslet beskriver et mirakelspørsmål slik: “Mens du sover, skjer det et mirakel som gjør at de problemene som bringer deg hit er løst. Fordi du sover, vet du ikke at miraklet har skjedd. Men med en gang du våkner i morgen tidlig, er du helt overbevist om at det har skjedd et mirakel. Hva vil være de aller første tegnene på det? Hvordan vil du merke det? Hva ville være annerledes? (Langslet, 1999:46)

Unntaksspørsmål (Langslet, 1999:46) – er spørsmål som utforsker unntak fra problem. Det kan være om når problemet sist var mindre eller kanskje helt borte, hva skjedde da, hva var annerledes da, hvem gjorde hva forskjellig? Osv. En kan også stille spørsmål om hvordan dere klarte det, hvordan visste dere at det var klokt, hvordan klarte dere å gjennomføre det dere tenkte var klokt? Osv

Skalaspørsmålet (Langslet, 1999:47) er sentralt i LØFT. Det er et spørsmål der partene skal plassere seg på en skala mellom 0 og 10. Skåren 0 er ”for dårlig” og 10 er ”ideell løsning”.

Det viktigste er kanskje ikke hvilket tall partene setter seg på, men samtalen dette kan føre til. Interessante spørsmål blir hvorfor plasserte du deg på det tallet du valgte, og ikke lavere? Hvor på skalaen må dere være for at dere har kommet langt nok? Hva er tegn på ”godt nok”? Hva er annerledes da? Osv. ”Spørsmål som ”hva mer?” og ”hvilke andre ting?” er sentrale oppfølgingsspørsmål gjennom hele den løsningsfokuserte samtalen” (Langslet. 1999:48). Gjennom dette utforsker en partenes løsninger og kloke grep.

Mestringsspørsmål kan brukes dersom ikke andre spørsmål fører fram. Mestringsspørsmål kan skape håp og optimisme. Dette er spørsmål som fokuserer på hva partene er i stand til å klare. Det kan være et fokus mot hva som får folk opp om morgenen, og gjennom dagen. Hva forteller dette om kvaliteter og egenskaper til folk? Blir slike egenskaper sett og verdsatt av andre? Vil folk kunne yte mer med mer positiv oppmerksomhet?

LØFT ser bort i fra årsaker

LØFT ser bort fra sammenhengen mellom løsning og problemets art, bakgrunn, årsak og forståelse. Vi får dermed ingen dypere forståelse av konflikten når vi benytter LØFT-metoden, da metoden legger opp til en forståelse av at alle konflikter er like og kan løses med bruk av samme formel, noe som selvfølgelig er utopi i forhold til virkeligheten. ”Løsningen” vi kommer frem til kan derfor bli mer konfliktdrivende enn konflikt dempende viser erfaringer.

Ved at man verken behøver å forstå eller kartlegge problemene, er det ingen egentlig konfliktløsning vi utfører. Her følger vi det naive ønske om en verden av ”happy ever after” – tankegang. En tankegang som nok kan ha noe for seg i en del konflikter på et tidlig stadium, der begge sider ønsker løsning. Ovenfor en kriminell voldtektsforbryter må man nødvendigvis se på både årsak og virkning!

LØFT kan ikke etterprøve og LØFT ser totalt bort i fra fortiden, da fortiden handler om årsak – virkning og ansvar. LØFT  har ingen forståelse for konflikten eller dens dynamikk. Ved å se helt bort i fra selve konfliktens byggesteiner og siden løsningen ligger utenfor konflikten ved at vi ser på det individene gjør forskjellig, blir det i realiteten  en ny virkelighet som skapes ved LØFT. Ofte i form av at  personsammensetningene forandres i en gruppe.

LØFT-metodikken vegrer seg for å ta tak i årsaken til konflikten av frykt for at problemet er for komplisert. Metoden skal gi raske og enkle løsninger på kompliserte problemer, noe som også er metodens svakhet. Den krever ingen dypere forståelse eller innsikt om problemenes  årsak eller virkning. LØFT egner seg derfor dårlig som en vitenskapelig metode.

LØFT fremhever selv små og ubetydelige forbedringer og søker gjennom verbal fremheving å gjøre dem viktigere enn de i utgangspunktet er.  Det kan like gjerne tolkes som et forsøk på manipulasjon av virkeligheten som et løsningsforslag. Slike mindre forbedringer gis  større betydning enn  deres størrelse skulle tilsi i konflikten.

LØFT synes ut i fra litteratur, gjennomgående å være brukt av organisasjoner, der samarbeid mellom ulike nivåer i en organisasjon, ofte, er kjernen i konflikten. Som en del av løsningen oppfordres partene til å se helt bort i fra de konfliktdrivende elementer og gjennom positiv forstrekning  får de komplimenter og oppgaver i form av observasjoner som de ønsker skal fortsette å skje. Metoden søker å flytte fokus fra forståelse av årsak, til opplevelse av at verden faktisk er så enkel som man prøver å lure seg selv til å tro  (sakkyndig.com).

Når avsluttes LØFT?

LØFT avsluttes når partene mener at  problemer er godt nok løst  eller oppfylt. Det betyr at konflikten nødvendigvis ikke er løst, men  omformet som et uttrykk man kan leve med eller som skaper mindre konflikt. I realiteten kan dette like gjerne forståes som en fallitterklæring som en seier for løsning (sakkyndig.com)!

Hvilket resultat gir LØFT?

LØFT gir sjelden eller aldri en fullstendig løsning av konflikter. Metoden gir bare en viss bedring. Likeledes ser vi at det som oppfattes som akseptabel løsning mange tilfeller bare er at en eller flere av individene i gruppen(e) forsvinner ved oppsigelse eller flytting. En løsningsmetode som ikke vil være mulig ved konflikter mellom to individer i en ikke-organisatorisk-konflikt. Folk kan miste jobben uten at årsak virkning er avdekket! Slikt skaper verken trygghet eller rettferdighet.

Løft viser sjelden tegn til at konflikten forverres i organisasjons sammenheng, noe som absolutt har vist seg tilfelle ved bruk av LØFT metodikk mellom to individer. Og da som en direkte følge av den struktur og grunntanke LØFT er bygget på. LØFT er avhengig av at alle parter prøver å få til en løsning. Der en eller flere  nekter å bidra, eller diskutere løsning, er LØFT nyttesløs. Likeledes er det et krav at individene i gruppen evner å forstå (empati) de andre samt evner  å komme til kompromiss. Man er også langt på veg avhengige av voksne mennesker med et grunnsyn som i seg selv ikke underbygger konflikt (sakkyndig.com).

Når kan LØFT ikke brukes

Siden LØFT ser bort i fra årsakene kan LØFT ikke brukes som et verktøy i konflikter der årsaken til konflikten anses som vesentlig. I konflikter mellom samfunn og individer vil LØFT kunne virke påfallende naiv, da terapeutens  subjektive syn blir i meget stor grad utslagsgivende for løsningvalget. Dette fordi vi ikke har et problem som skal løses, men en løsning som skal aksepteres.

LØFT leger til grunn at selv små adferdsendringer kan gi løsninger. Virkelig kompliserte konflikter som de vi ser ved f.eks. personlighetsforstyrrelser kan da vanskelig løses ved LØFT.  Det samme vil gjelde for alle dypere personkonflikter. Dette fordi vi i slike konflikter ikke kan se bort fra årsaken til konflikten, da individet er låst i sin rigiditet! Dette begrenser bruken av LØFT betydelig (sakkyndig.com).

LØFT egner seg også dårlig i kompliserte interpersonlige konflikter som omhandler behovet for diagnostisering, som depresjoner, angst, somatiske lidelser, personlighetsforstyrrelser osv av ovenstående grunner.

Kilder:

• Langslet, Gro Johnsrud (1999) LØFT. Løsningsfokusert tilnærming til organisasjonsutvikling, ledelsesutvikling og konfliktløsning. Oslo: Ad notam Gyldendal
• Skagen, Kaare (2004). I veiledningens landskap. Kristiansand: Høgskoleforlaget.
• http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/Loft.html
• http://www.idebanken.org/innsikt/artikler/loft