Linjelengde

Hva er linjelengde?

Linjelengde er lengden på en tekst. Lengden på en tekstlinje kan defineres som:

den lengden som er definert som ramme for tekstlinjene i en spalte eller en kolumne.

Har du en stor flate med en lang linjelengde kan du redusere linjelengde ved å legge teksten inn i to eller flere spalter (kolonner) eller sette inn et bilde, video eller illustrasjon til høyre eller venstre for teksten.

Hva må du tenke på når du skal velge linjebredde?

Det er flere ting å ta hensyn til når du skal velge linjelengde. De viktigste faktorene som må vurderes er:

• Estetikk
• Leselighet
• Økonomi
• Produksjonsfunksjonalitet (dvs. hva som gjør det rasjonelt å brekke om og produsere tekstsidene).

De ulike faktorene teller ikke alltid like mye – i noen tilfeller er leseligheten viktigst, i andre tilfeller er estetikkenst viktig; men i alle tilfeller er dette en avvening mellom flere hensyn. I aviser blir det f.eks. brukt linjelengder som ligger klart under optimal leselighet for å ta hensyn til ombrekning og lesernavigering. Resultatet totalt sett er kanskje likevel optimalt.

Linjelengde har en teknisk og en visuell eller optisk dimensjon. Den visuelle er hvordan vi oppfatter lengden på teksten, mens teknisk linjelengde er hvordan vi angir linjelengde rent teknisk til en datamaskin.

Leselighet

Leselighetsundersøkelser fra Tinker tyder på at for en skriftstørrelse på rundt 10 pkt er den optimale linjelengde for å oppnå maksimal leselighet mellom ca. 16 og 26 pica. Leseligheten er omtrent like stor for alle disse linjelengdene.

Med litt ekstra linjeavstand kan vi øke toleransen, slik at med 2 punkt ekstra linjeavstand kan linjelenden varieres fra 13 til 29 cicero uten at leiligheten endrer seg nevneverdig.

Økonomi

I publikasjoner og tekst med overveiende korte avsnitt (mange utgangslinjer), f.eks. oppslagsverk, ordlister og andre lister, registre, innholdslister osv. kan det spares mye plass ved å gjøre linjelengdene korte, dvs. ved å anvende to- eller flerspaltet tekst. Men korte linjer skaper mange orddelinger og sterkt varierende ordmellomrom. I så fall kan det være aktuelt å vurdere løs høyrekant.

Ombrekningsfunksjonalitet

Aviser og en del tidsskrifter er ofte i stort format der det kan være flere artikler i samme oppslag, med mange ulike elementer som tekst, titler, bilder av ulik størrelse, ingresser, bildetekster osv. Det er viktig at leseren raskt kan skaffe seg oversikt over hva som står på oppslaget. Det gjelder m.a.o. å organisere artiklene i klart definerte enheter. Avisene prøver derfor å dele siden i etasjer. Det er langt lettere å få til et slikt grensesnitt og skape et ryddig og oversiktlig oppslag hvis spaltebredden er smal.

På skjerm

Det er to standarder for tilpassing av linjelengder på nettsider: fri oppstilling og tabell. Med fri oppstilling blir linjene rett og slett så lange som bredden på mottakerens nettleservindu – leseren kan selv gjøre linjene kortere og bredere ved å justere vindusbredden, men linjene fyller hele vinduets bredde. Ved bruk av tabeller blir linjelengden fastsatt til tabellens bredde, og det er mulig å lage to- eller flerspaltet tekst ved å opprette flere tabeller. Det kan være fornuftig å bruke tabell selv der hvor det bare skal være én spalte; dermed har man kontroll over linjelengden.

I skjermtypografi bør man m.a.o. spesielt passe på at linjene ikke blir for lange. Det er gjennomgående bedre med flere linjer, evt. med luft på den ene eller begge sider og rullesjakt, enn lange linjer som spenner over hele skjermens bredde. Evt. kan forfatteren dele inn teksten i avsnitt med titler slik at det kan legges lenker til de enkelte avsnitt fra toppen av teksten.

Skjermstørrelsene, skjermoppløsningen og nettlesernes innstilling varierer fra bruker til bruker. En linjelengde som går inn på skjermbredden på én skjerm kan bli for bred for en annen. Da er det bedre å ta i bruk rulleteknikk: Det er mye enklere for brukeren å rulle skjermen opp og ned enn å rulle sideveis. Sideveis må han rulle frem og tilbake for hver linje; nedover kan han rulle én vei etter hvert som han leser.

Oppsummering

Det er generelt en god regel – også i skjermtypografi – å unngå lange linjer. Hvis linjen blir for lang, blir det vanskeligere å finne tilbake til neste linje når linjen er ferdig. Er linjen svært kort kan vi få et uheldig forhold mellom øyebevegelsene og linjelengden: Lengden på de sakkatiske bevegelsene “går ikke opp” i linjelengden, og lesingen blir dermed urasjonell.

Lange linjer kan virke eviglange og nesten uoverkommelige. Det skaper en negativ holdning hos leseren. Enten legger leseren trykksaken fra seg, eller det virker indirekte på leseligheten.

Linjelengden har også sammenheng med linjeavstanden. Lange linjer og liten linjeavstand er en dårlig kombinasjon.

Kilder:

• http://www.typografi.no/pages/nettsted/leksikon.aspx?aID=626&kID=46&eid=23