Lesetid (240 ord/min): 2 minutter
Innholdsfortegnelse
Hva er linjejustering?
Mens linjeavstanden angir den loddrette avstanden mellom to grunnlinjer i en tekst, angir linjejustering den vannrette avstanden mellom de enkelte ordene. Den tas i bruk for å få brødsats til «å gå opp», dvs. for å forhindre at overskytende ord eller enkeltlinjer forplanter seg til neste side/spalte.
Linjejustering typer
Vi skiller her mellom:
- Venstrejustert
- Høyrejustert
- Sentrert
- Blokkjustert
Blokkjustert tekst
Teksten kan være blokkjustert, dvs. at alle linjer har samme lengde. Eksempel på blokkjustert tekst ser du under:
Bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
Venstrejustert tekst
Venstrejustert vil si at teksten er justert med en “løs høyremarg”, slik at linjefallet er «naturlig» i den forstand at linjelengden avsluttes ved ordmellomrom eller bindestreker. Eksempel på venstrejustert tekst ser du under:
Bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla
Høyrejustert tekst
Hvis teksten er høyrejustert har teksten en rett høyremarg, mens venstremargen er “løs”. Eksempel på høyrejustert tekst ser du under:
Bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla
Sentrert tekst
Er teksten sentrert har teksten verken en rett høyremarg eller venstremarg. Teksten er sentrert midt på linjen (satsflaten). Eksempel på sentrert tekst ser du under:
Bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla
bla bla bla bla bla bla bla bla
Moderne ombrekningsprogrammer foretar utslutningen automatisk, men gir brukeren vanligvis anledning til å foreta finjusteringer.
Du leser nå artikkelserien: Budskap >> Typografi