Det finnes idag over 100 lederstilteorier som alle prøver å finne ut hva som kjennetegner en suksessfull leder og hva som er det optimale lederskapet. Ser vi på lederstilteorienes historiske utvikling har teoriene utviklet seg gradvis frem til dagens syn på hva som er den beste lederstilen og et optimalt lederskap. Dette ved at de ofte bygger opp under hverandre som en naturlig del av en evolusjonær utvikling.
Ledelsestilenes historiske utvikling hat skjematisk settes opp slik i en matrise:
Periode | Lederstil | Karakteristikk |
Før 1930 | Typeteorier | Effektive ledere er personer som har de rette personlige egenskapene. Lederegenskaper er medfødt og kan derfor ikke læres. |
1930-1940 | Trekkteorier | Effektive ledere er ikke bestemte av personlighetstyper, men avhengig av hvilke personlighetstrekk lederen har. |
1940-1960 | Stil- og atferdteorier | Lederskap kan læres og ikke avhengig av verken bestemte egenskaper eller trekk hos lederen, men avgjøres av hva lederen faktisk gjør og deres lederstil. |
1960-1990 | Situasjonsbestemt lederteori | Hva som er effektivt lederskap er situasjonsbetinget og må derfor vurderes ut i fra situasjonen. |
Etter 1990 | Verdibasert ledelse og moderne ledelseteori | Effektiv lederskap er å utvikle en visjon og verdigrunnlag alle samler seg om, lar seg motivere av og jobber målbevisst mot å nå og følge. |
Før 1930: Typeteorier
Typeteoriene prøver:
å klassifisere folks personlighet i ulike personlighets kategorier som beskriver hva som karakteriserer deres personlighet.
Vår eldste ledelseteori; Store mannteorien (Great-Man Theory), er en universell typeteori. En teori som sier at kun noen få mennesker er i besittelse av de medfødte egenskapene og ferdighetene som er nødvendig for å bli en stor leder. Ledelse kan i følge denne teorien ikke læres, da dette er medfødte egenskaper og ferdigheter.