Fra et industrialisert til et post-industrialisert samfunn
Som vi har vært inne på tidligere har Sosiologen Daniel Bell vist oss at vi det siste århundre har beveget oss fra å være et pre-industrielt samfunn (jordbrukssamfunn), hvor arbeidet besto i å utvinne naturressurser og videre til et industrisamfunn hvor livet primært var en “kamp mot den bearbeidede naturen” og hvor verden ble teknologisert og rasjonalisert, til dagens post-industrielle kunnskapssamfunn.
I overgangen fra industrisamfunnet til informasjons- og kunnskapssamfunnet har innsatsfaktorene flyttet seg fra muskelkraft til hjernekraft. Dette har skapt store endringer, ikke bare i næringslivet men i hele samfunnet.
Hva er et informasjon- og kunnskapssamfunn?
Informasjon- og kunnskapssamfunnet står i kontrast til industrisamfunnet hvor produktivitet var knyttet til maskiner og mekanikk. I informasjon- og kunnskapssamfunnet er produktivitet ikke bare knyttet til innsatsfaktorene eller teknologi, men i stadig større grad knyttet til hodene våre (kunnskapsrike medarbeidere). Av den grunn er det vanlig å si at et informasjons- og kunnskapssamfunnet er:
Et samfunn hvor minst 50% av BNP (brutto nasjonal produkt) kommer fra tjenester og ikke industrien (produkter).
En slik definisjon setter likhetstegn mellom informasjon- og kunnskapssamfunnet og tertiærnæringene.
Informasjon- og kunnskapssamfunnet = Tertiærnæringene
Enkelte mener en slik definisjon er for bred og setter likhetstegn mellom:
Informasjon- og kunnskapssamfunnet = IKT næringene
Det vil si næringer som er basert på IKT-teknologi:
IKT = Informasjon – Kommunikasjon – Teknologi.
Andre mener en slik definisjon er for smal, da den ekskluderer kunnskapsdimensjonen. Dvs. all verdiskapning som er basert på kunnskap, uavhengig av om den er basert på IKT-teknologi eller ikke. F.eks. ekskluderer IKT definisjonen advokater, leger og andre kunnskapsbaserte yrker og næringer. Et kunnskapssamfunn må også inkludere disse mener de.
Informasjon- og kunnskapssamfunnet = IKT næringene + kunnskapsbaserte næringer
Språk-eksperter og språkforskere vil si defenere begrepet informasjon- og kunnskapssamfunnet gjennom å splitte begrepet opp i 3 del-begreper:
Informasjon + Kunnskap + Samfunn
og bruke definisjonen av hvert enkelt begrep som grunnlag for definisjonen av informasjon- og kunnskapssamfunnet.
Økonomer vektlegger økonomiske forhold og definere derfor kunnskapssamfunnet som det stadiet der tjenesteytende-, kommunikasjons- og informasjonsnæringer dominerer, og der tradisjonelle industrisektorer og primærnæringene opprettholder og øker produksjonen med stadig færre ansatte, blant annet gjennom effektiv bruk av informasjonsteknologi (SNL.no).
Samfunnsforskere vektlegger sosiale eller kulturelle forhold, og definere derfor kunnskapssamfunnet som stadiet der tilgang til informasjon er tilnærmet lik på tvers av alle samfunnslag og aldersgrupper, og der hele menneskehetens kulturarv er gjort like lett tilgjengelig for alle (SNL.no).
Informasjons- og kommunikasjon er blitt den dominerende drivkraften
Begrepet informasjon- og kunnskapssamfunn viser til det faktum at informasjons- og kommunikasjonsteknologi har tatt over som den dominerende drivkraften i samfunnsutviklingen. Alle har idag tilgang til stort sett de samme fysiske ressursene, teknologien, kapitalen og infrastrukturer. Dette skaper derfor ikke lenger varige konkurransefortrinn for noen. Det avgjørende er i dag:
informasjonen og kunnskapen virksomheten og medarbeiderne besittelse, og hvordan de bruker den til å skape nye verdier.
I dag er den menneskelige kapitalen den viktigste ressursen enhver virksomhet har til rådighet for å oppnå fremtidig vekst og innovasjon. Dette fordi det eneste konkurrentene idag ikke kan kopiere er:
kunnskapen og erfaringen virksomhetens medarbeidere har og måten de bruker den til å skape varige konkurransefortrinn, vekst og løse daglige utfordringer.
Virksomhets effektivitet og særpreg er derfor en funksjon av hvordan alle organisasjons medlemmene:
