Jeger og sankesamfunn

Jeger og sakesamfunnet er den eldste samfunnsformen vi kjenner og kjennetegner samfunnet eksisterte for mer enn 3.000 år før Kristus fødsel.

Nomadeliv organisert i små samfunnsgrupper

Menneskene på denne tiden levde som nomader som stadig var på jakt etter mat. Mat som kom fra sanking av frukt og grønnsaker, jakt og fiske. De fleste på denne tiden fulgte etter flokker av dyr som var på sin årlige eller sesongvise vandring.

I dette samfunnet sto familien sentralt. Vi levde i stor-familier (dvs. familier som strakk seg over flere generasjoner), hvor ekteskap og slektskap knyttes oss sammen i grupper. Det vi trengte for å overleve fikk vi fra familien som enhet som også dekket vårt behov for sikkerhet, sosialisering og omsorg for barn, gamle og syke.

Familiebåndene hold oss sammen i små grupper (stor familier og slektninger) for å oppnå fordelen av å samarbeide med andre for å dekke felles behov. Vi jaktet og sanket derfor i fellesskap med andre familiemedlemmer og slektninger, delte på barnepass, vakthold og omsorg for eldre. Gruppene kunne bli fra 30 til 200 personer. De som var eldst og hadde mest erfaring, hadde antakelig også lederrollen i stor-familien. Denne samfunnsformen ligner på den vi fortsatt kan finne enkelte steder i Afrika, Brasil og Papa Ny-Guinea. 

Bosetningen var ikke bare midlertidig. Den kunne også være fast eller en kombinasjon av de to, avhengigheten av samfunnets bevegelighet. Vi konstruerte ly og hytter ved hjelp av enkle, nedbrytbare organiske materialer som snø, greiner, trær og torv, hvis vi ikke fant naturlige huler i fjell. Fastboende samfunn bygde mer varige boliger av blant annet stein.

Små materielle forskjeller

I disse samfunnene fantes det små materielle forskjeller mellom medlemmene. Vi spiser det vi sanker, og siden vi lever som nomader måtte vi alltid med oss alt vi har til neste stoppested. Vi samler derfor ikke på noe annet enn det vi kan ta med oss. Det er derfor små materielle forskjeller på denne tiden, da ingen samler til seg til rikdom. Det eneste vi hadde var klær av skinn, redskaper og våpen som vi lagde av stein, tre og bein, og senere  bronse og jern (bronsealderen og senere).

Bytteøkonomi

Kjøp og salg av varer og tjenester eksisterte ikke vanlig på denne tiden, men det fantes allikevel en enkel bytteøkonomi. Det vil si et pengeløst samfunn, hvor vi f.eks. byttet to fisk mot en fugl.

Redskaper og forskning

Redskapene og jaktvåpnene vi brukte var de som omgivelsene gav oss muligheten til å lage eller som vi kunne bytte til oss.

Dette var redskaper og jaktvåpen som gav oss åpenbare fordeler. Redskapene og våpnene vi finner fra denne tiden er derfor ting som keramiske krukker, kniver, spyd og pil og buer. Innovasjon og oppfinnelser forekom utelukkende hvis innovasjonen gav oss klare fordeler. Fordeler som var store nok til å forsvare arbeidet med å utvikle dem eller få dem til å virke. Ting som ikke ble ansett til å gi oss stor nok nytte, ble vraket. Forskning og utvikling utover dette foregikk ikke.

Høy dødelighet og lav levealder

Selv om vi stort sett var fredelige, var dødeligheten høy, da vi var svært sårbare for små endringer i matforsyningen vår og klimaet. På denne tiden hadde vi heller ikke noen medisiner mot kjente sykdommer. Noe som gjorde dødeligheten svært høy og levealderen lav. Normalt ble folk på denne tiden kun 20-35 år gamle.

2 timers arbeidsdag

Forskere mener vi jobbet langt mindre på denne tiden enn i senere samfunnsformer. Det anslås at vi i gjennomsnitt kun jobbet et par timer om dagen. Når maten var funnet sluttet også jobbingen for dagen. Problemet med denne strategien var at vi ble svært sårbare i tider hvor det ikke var enkelt å finne mat. På mange måter kan vi si at dette var det første overflodssamfunnet. 

Skille mellom jeger- og sankesamfunn og jordbrukssamfunn

Avgrensningen mellom jeger- og samlersamfunn og jordbrukssamfunnet er ikke alltid entydig, da mange samfunn også holdt husdyr og drev med jordbruk for å skaffe seg føden de trengte til forsørge seg og sin familie.