Innholdsfortegnelse
Hva er innsiktslæring (kognitiv læring)?
Innsiktlæring går i psykologien under navnet kognitiv læring og kompleks læring. Dvs. læring som krever tankevirksomhet. Innsiktslæring dreier seg om å kunne se sammenhengen mellom flere stimuli og om å anvende denne innsikten til å løse andre oppgaver. Innen kognitive læringsteorier er man derfor opptatt av de tankeprosesser som skjer inne i hodet på den lærende.
Sentralt står spørsmålet om hvordan ytre stimuli omformes til informasjon og hvordan denne informasjonen blir organisert og lagret i hukommelsen for senere gjenfinning og tolkning av tidligere erfaringer. I markedsføring er innsiktlæring aktuell som påvirkningmetode når det er viktig å få forbrukeren til å se sammenhengen mellom ulike egenskaper ved varen/tjenesten og de tilfredsstillende resultatene ved bruk (rasjonell argumentering).
Læring som en syklisk prosess
Kognitiv læring er en aktiv læringsprosess som består i å tolke og reflektere over det som skjer og egne erfaringer, utvikle hypoteser om hvilke sammenhenger som finnes og hva som fører til hva, basert på våre egne erfaringer. I en senere situasjon (etter første gang man opplever noe), kan man så trekke frem de tolkningene osv som ble gjort forrige gang (tidligere erfaringer), for å kunne se sammenhengene, og forberede seg på hva som kommer til å skje. En modell som viser dette veldig godt kalles “Læring som en syklisk prosess“.
Den består av 4 elementer der “det ene fører til det andre“. Modellen er altså formet som en sirkel. (blir samme effekt som et hjul..)
De fire elementene er:
- konkret erfaring
- observasjon og refleksjon
- dannelse av abstrakte begreper og generelle prinsipper (tolkning osv)
- utprøving av generelle prinsipper i nye situasjoner (prinsippene fra nr.3)
Kjennetegn ved innsiktslæring (kognitiv læring)
Innsiktslæring har kjennetegn som definitivt gjør den forskjellig fra både klassisk- og instrumentell betinging. De viktigste kjennetegnene er i følge Blindheim og Sætrang (1991):
- Plutselig overgang fra hjelpeløshet til mestring
- Læring i en situasjon kan overføres til andre situasjoner
- “Engang lært – alltid lært”. Det kreves ikke vedlikehold (repetisjon) i samme grad som ved de øvrige læringsformene.
Kognitiv læring innebærer to faser:
- Problemløsning brukes til å løse en gitt oppgave
- Løsningen lagres i hukommelsen og benyttes til løsning av liknende oppgaver siden.
Elevene skal ikke lære gjennom belønning, men ved å ha en indre motivasjon for læring. Lærerens oppgave er dermed å tilrettelegge undervisningen slik at eleven blir stimulert til aktivt å søke kunnskap og få gode læringsstrategier. Her vil kunnskap være noe ”fast” som skal overføres fra for eksempel lærer til elev, der den skal lagres og bearbeides av eleven.
Synet på motivasjon i et kognitivt læringssyn er at mennesket i bunnen er nysgjerrig og ønsker å søke kunnskap; systematisere den, se etter mønstre og sammenhenger. Dette er et uttrykk for at eleven skal ha en indre motivasjon for læring. Søke utfordringer og mestre disse ligger i menneskets natur. Motivasjonen til eleven er avhenging av hva eleven tenker om seg selv, sine evner og hva eleven får igjen for å nå læringsmålet (Wikipedia).
Instrumentalismen innebærer at kunnskapens verdi vurderes etter dens nytteverdi, og at den indre motivasjonen undergraves. Ut fra kognitiv teori vil det være et mål å styrke den indre motivasjonen ved å støtte opp om elevens iboende nysgjerrighet.
