Hva er handlingskompetanse?
Ordet handlingskompetanse kan deles i ordene handling og kompetanse.
Handling + Kompetanse = Handlingskompetanse
Handling betyr “å gjøre noe“, mens kompetanse betyr “å kunne noe“. Setter vi disse betydningene sammen, er en definisjon av handlingskompetanse lett tilgjengelig. Handlingskompetansebegrepet er likevel mer komplekst enn som så, og omhandler flere dimensjoner slik som teoretisk kunnskap (know how) og praktisk kunnskap (know why).
Handlingskompetanse defineres I NOU 1991:4 som:
«DE KUNNSKAPER, FERDIGHETER OG HOLDNINGER SOM ER NØDVENDIGE FOR Å LØSE PROBLEMER ELLER OPPGAVER».
Modell for handlingskompetanse
Modellen under viser hvilke kompetanse begrepet handlingskompetanse består av og hva som skaper vår handlingskompetanse.
Som det går frem av modellen er handlingskompetanse en samlebetegnelse for kompetansen som skapes gjennom å kombinere fire ulike kompetanse former for å løse problemer og oppgaver:
- Læringskompetanse viser til ferdigheter, som handler om å tilegne seg nye kunnskaper.
- Fagkompetanse handler om å ha innsikt og ferdigheter i enkelte fagområder.
- Sosial kompetanse handler om evnen til samarbeid og konfliktløsning.
- Metodekompetanse viser til evnen å analysere en situasjon og kunnskap om fremgangsmåter. (Grimsø 2005 s. 247)
Innenfor Systemanalytisk Verdiledelse bruker vi denne modellen til å vise hvilken kunnskaper medarbeiderne og lederne må ha for å lykkes i sitt arbeid.
Kompetansekrav
Moe (2000) er opptatt av at handlingskompetanse krever relevant handling samt konkrete,
praktiske ferdigheter. Kompetanse handler i følge ham om at vi kan utføre en gitt oppgave,
men kompetanse handler først og fremst om evne til refleksjon, det vil si evnen til læring.
Videre hevder Moe at kompetanse har med to forhold å gjøre, og at det ikke er på selve
handlingsplanet at svarene på kompetansespørsmålene finnes, men at det kommer fram i
læringen.
- Forholdet subjekt-kontekst (å kunne handle fornuftig i en bestemt sammenheng),
- Forholdet handling-refleksjon (å kunne betrakte ens egne handlinger) (Moe, 2000, s
43).
