Som regel er det en nær sammenheng mellom kommunikasjonsform og kommunikasjonstype. Når vi snakker om kommunikasjonstyper, skiller vi vanligvis mellom enveis- og toveiskommunikasjon, alt ettersom om senderen har anledning til å føre en dialog med senderen eller ikke.
Monolog og dialog ses ofte på som to motpoler, da monolog betyr enetale, altså en form for enveis-kommunikasjon, mens en dialog er en samtale mellom to eller flere personer, altså en form for toveis-kommunikasjon.
Innholdsfortegnelse
Enveiskommunikasjon
Enveiskommunikasjon, også kalt en monolog, vil si at mottakeren ikke har muligheten å gi senderen en direkte tilbakemelding. Dette er den vanligste kommunikasjonsformen innen massekommunikasjonen, hvor senderen og mottaker ikke treffer hverandre. Eksempler på enveiskommunikasjon er det vi leser i aviser, ser på tv og hører i radio.
Enveiskommunikasjon kjennetegnes av at vi har en avsender og en mottaker. Avsenderen er aktiv og står for formidlingen av budskapet, mens mottakeren ikke svarer og er passiv. Det positive med denne kommunikasjonsformen er at ting blir sagt forter og man får sagt mer uten forstyrrelser. Ulempen er at mottakeren kan ikke si til avsenderen hvis han ikke forstår budskapet.
Toveiskommunikasjon
Når vi snakker om personlig kommunikasjon har motparten som regel anledning til å komme med sine motargumenter og synspunkter umiddelbart. Slik form for kommunikasjon kaller vi for toveiskommunikasjon eller for en dialog.
Toveiskommunikasjon kjennetegnes av at både senderen og mottakeren er aktive, og at deres roller byttes underveis, avhengig av om man er sender eller mottaker. Fordelen med at mottakeren kan gi en tilbakemelding er at det er mulig å oppklare misforståelser og komme frem til en felles forståelse av budskapet.
Monolog
Monolog er det motsatte av en dialog og betyr enetale. En monolog er derfor alltid enveis-kommunikasjon.
Begrepet monolog assosieres ofte med teaterforestillinger, hvor begrepet brukes når vi fremfører en lengre tekst alene for et publikum. Begrepet benyttes også om talere i en større forsamling hvor ingen har mulighet til å stille spørsmål og når vi har en samtale med en person som ikke lar deg komme til ordet eller som ikke er interessert i å høre på dine eller andres synspunkter.
Selv om vi vanligvis betrakter en monolog som en form for personlig kommunikasjon, kan vi si at alle former for annonser og reklamefiler er en monolog. Dette fordi mottakerne ikke har noen mulighet til å gi en tilbakemelding til senderen. Selv om slik enveis-kommunikasjon også er en form for monolog, kaller vi dette normalt massekommunikasjon istedenfor en monolog.
Vi kan også skille mellom:
- Indre monolog – situasjoner hvor en persons samtaler med seg selv
- Ytre monolog – situasjonen hvor enetalen skjer i det offentlige rom (i påhør av andre)
En god monologen er en vanskelig sjanger å fremføre. En god tekst er ikke nok, da stemmebruk, pustetekknikk, uttale, blikkontakt, kroppsspråk, tempo og riktig plassering av pausene er viktige faktorer for om monologen blir vellykket eller ikke. Gode monologer kjennetegnes av at de fremføres av gode retorikere. Retorikk er derfor noe man må lære seg å beherske hvis man ønsker å lage og fremføre gode monologer. En annen forutsetning er at man lager et manus for monologen slik at man har et kart som viser hvordan monologen skal forløpe fra start til slutt.
Dialog
En dialog er det motsatte av en monolog og er en samtale mellom to eller flere personer som bygger på toveis-kommunikasjon.
