Aksjefond

Hvis du synes du at du ikke har kompetansen og tiden som kreves til å sette sammen din egen aksjeportefølje og passe på den, bør du heller satse på et aksjefond som din sparingsform.

Hva er et aksjefond?

Når du kjøper et aksjefond kjøper du en liten andel i en en stor aksjeportefølje som består av mange forskjellige enkeltaksjer, indekser og/eller obligasjoner. Hvilke enkeltaksjer, obligasjoner og indekser som inngår avgjøres av fondsforvalteren som har ansvaret for fondet. Det eneste du trenger å gjøre er å bestemme deg for hvilket fond du skal velge og hvor mye penger du skal investere i dette fondet. Resten ordner fondsforvalteren for deg.

Forvalterne gjør de investeringer de til en hver tid mener er de beste, med et overordnet mål om å følge markedet (passiv forvaltning/indeksfond) eller gjøre det bedre enn markedet (aktiv forvaltning).

Dette gjør aksjefond til en kjedeligere investering enn enkeltaksjer, men det positive er at du reduserer risikoen. Dette er fordi et aksjefond sprer risikoen utover mange aksjer istedenfor noen få.

Krav til et aksjefond

For at fondet skal kunne kalles et aksjefond må minst 80% av fondskapitalen investeres i aksjer og aksjeindekser. Fondskapitalen er summen av alle innskudd fra deltakerne i aksjefondet. Normalt består aksjeporteføljen til fondet av minst 16 ulike enkeltaksjer eller andre verdipapirer. 

Hvorfor kjøpe et aksjefond?

Den viktigste årsaken til at du bør vurdere å investere i et aksjefond er at du kan investere i aksjemarkedet uten å kunne noe om enkeltaksjer. Samtidig som risikoen reduseres i forhold til om du selv skulle drevet med kjøp og salg av enkeltaksjer i din egen aksjeportefølje.

Historisk sett gir aksjefond en vesentlig bedre avkastning enn banksparing, men lavere avkastning enn enkeltaksjer.

Tidshorisont for aksjefond

Du kan selge din andel av aksjefondet når du selv vil for å ta ut ditt innskudd med fortjeneste. Siden verdien på et aksjefond vil svinge anbefaler de fleste fondsforvaltere at du har et tidsperspektiv på minst fem år når du investerer i et aksjefond.

Passiv eller aktiv forvaltning

En av de viktigste forskjellene mellom de ulike aksjefondene som finnes er hvorvidt de tilbyr aktiv eller passiv forvaltning.

Aktiv forvaltning

Ved aktiv forvaltning er fondets mål å prøve å slå markedet ved å finne aksjer som er feilpriset. Å slå markedet vil si å få en bedre avkastning enn aksjeindeksen som brukes som referanseindeks. Aktiv forvaltning forutsetter at markedet ikke er effisient. Ved å analysere selskaper og markedet må det være mulig å finne informasjon vi kan tjene på, er forutsetningen aktiv forvaltning bygger på.

Aktiv forvaltning fokuserer på:

1. Markedstiming – å spå hvordan markedet vil utvikle seg.
2. Aksjeseleksjon – å velge de aksjene som vil gjøre det bedre enn andre.

Tilbyderne av aktivt forvaltede fond viser til tidligere avkastning og hevder at fond som har gjort det godt tidligere også vil gjøre det godt i framtiden.

Passiv forvaltning

Fond som følger en passiv forvaltning prøver ikke å utkonkurrere markedet, men å kopiere det ved å legge seg tett opptil en indeks. Slike fond blir derfor ofte kalt indeksfond. Avkastningen til indeksfond vil derfor i stor grad følge avkastningen i markedet generelt. Fordi det ikke kreves like mye arbeid å forvalte et indeksfond, har slike fond ofte lavere forvaltningsgebyrer enn de som er aktivt forvaltet. Antallet tilgjengelige indeksfond er mye lavere enn antallet aktive fond.

2 ut av 3 fondsforvaltere leverer dårligere resultater enn markedet

Så hvorfor ikke bare velge den tredjedelen av forvalterne som faktisk leverer varene?

Jo, lykke til med det. Hvilke fond som slår indeks varierer nemlig sterkt fra år til år. Hvis du er griseheldig og putter pengene i et fond som gruser markedet et år, så er det kun et tidsspørsmål før fondet vil gå på en smell. Det tryggeste alternativet for investorer som ønsker å minimalisere risikoen og oppnå en avkastning som følger aksjemarkedets utviklingen er å investere i et indeksfond (passiv forvaltning).

Indeksfond

Kostnadene ved aksjefond har fått mange til å ta til orde for at flere burde velge såkalte indeksfond, som har langt lavere kostnader.

Filosofien til disse er simpelthen å kjøpe akkurat så mange aksjer av hvert selskap at aksjefondet følger gjennomsnittet i det markedet de skal investere i. Et norsk indeksfond, for eksempel, tar sikte på å slavisk følge hovedindeksen på Oslo Børs.

Siden fondene skal eie akkurat så mange aksjer av hvert selskap at de følger gjennomsnittsutviklingen, går det an å programmere en datamaskin til å gjøre den jobben man ellers må ha mennesker til å gjøre. Derfor blir kostnadene ved å ha penger i disse fondene langt lavere.

Vanligvis må man bare ut med 0,1 til 0,3 prosent av det investerte beløpet i forvaltningshonorar for indeksfondene, rundt en tiendedel av hva som er vanlig for aksjefond.

Resultatene av et busslass med forskning viser at brorparten av fondsforvalterne ikke bedriver annet enn kvalifisert gjetting når de plukker aksjer. Daniel Kahneman, Nobels Pris vinner i økonomi og forfatteren av boken «Thinking Fast and Slow» mener at forvalternes aksjeplukking minner mer om et terningspill enn poker. Vi skal ikke komme nærmere inn på denne diskusjonen, bare konstantere at passiv forvaltning i form av et indeksfond ofte er et godt valg hvis målet er å holde risikoen på investeringen til et minimum.

Fondsinndeling

Foruten å skille mellom aksjefond (aktiv forvaltning) og indeksfond (passiv forvaltning), kan fondene deles videre inn i mindre kategorier etter ulike kriterier. Normalt etter hvilket geografisk område (f.eks. Norge, Norden, Europa, USA eller USA) og/eller bransje/sektor (f.eks. olje, teknologi, finans og helse) de dekker.

• Norske fond: Fond som normalt skal plassere minst 80% av forvaltningskapitalen i det norske aksjemarkedet.
• Nordiske fond: Fond som normalt skal plassere minst 80% av forvaltningskapitalen i det nordiske aksjemarkedet.
• Europeiske fond: Fond som normalt skal plassere minst 80% av forvaltningskapitalen i det europeiske aksjemarkedet (EU- og EFTA-landene).
• Globale fond: Fond som normalt skal plassere minst 80% av forvaltningskapitalen i det globale aksjemarkedet, som minimum omfatter Europa, USA og Japan.

Kostnader knyttet til et aksjefond

Mange fond tar fremdeles gebyrer for å kjøpe og selge andeler, men trenden går mot at å tilby fondshandel kostnadsfritt. Sjekk dette med banken din og vurder å kjøp fondene gjennom en annen bank hvis banken din fortsatt tar gebyrer på fondshandel.

Alle fond tar imidlertid fremdeles et forvaltningshonorar for å investere pengene dine. Dette er en årlig avgift som beregnes som en prosentandel av innskuddet, og er gjerne 1 eller 2 prosent for aksjefond (aktiv forvaltning) og 0,1-0,3 prosent for indeksfond (passiv forvaltning).

Om forvaltningshonoraret er på to prosent og du har plassert 100.000 kroner i aksjefondet får de som forvalter fondet 2000 kroner hvert år så lenge du har penger der. De må dermed tjene inn mer enn det på å gjøre gode aksjeinvesteringer for at det skal lønne seg for deg å betale dem for å gjøre jobben.

Hvordan investere i aksjefond?

Kjøper du et aksjefond gjennom din bank kan du normalt kjøpe fondsandeler gjennom å investere et engangsbeløp eller du kan opprette en månedlig spareavtale hvor du trekkes automatisk for et angitt beløp som automatisk settes inn på din fondskonto. Normalt har et aksjefond ikke større minimumsbeløp enn 100 – 500 kroner.

Skatt

Gevinsten, minus skjermingsfradraget, du har hatt på ditt aksjefond må du betale skatt av, mens eventuelle tap du måtte ha hatt på aksjefondet er fradragsberettiget.

Skjermingsfradrag innebærer at en del av avkastningen blir «skjermet» for beskatning for hvert år du eier andelene.

Fordeler med aksjefond

I likhet med alle andre investeringsmuligheter har aksjefond både fordeler og ulemper. De største fordelene er:

1. Diversifisering: Aksjefond gir automatisk en bred diversifisering, noe som reduserer risikoen sammenlignet med investering i enkeltaksjer. Ved å spre investeringene på mange forskjellige aksjer, reduseres sjansen for at dårlige prestasjoner fra et enkelt selskap skal få store negative konsekvenser for hele porteføljen. Selv om aksjefond ikke eliminerer risiko, gir de en lavere risikoeksponering enn direkte investering i et fåtall enkeltaksjer.

2. Profesjonell forvaltning: Aksjefond forvaltes av profesjonelle fondsforvaltere med omfattende markedskunnskap. For investorer som ikke har tid eller ekspertise til å gjøre grundige analyser selv, kan dette være en stor fordel. Fondsforvalteren tar beslutninger om hvilke aksjer som skal kjøpes, holdes eller selges, basert på fondets strategi.

3. Enkel tilgang til markedet: Aksjefond gir en enkel måte å få eksponering mot aksjemarkedet, også for investorer med begrenset kapital. De fleste aksjefond har lave inngangsbeløp, noe som gjør det tilgjengelig for småsparere som ønsker å investere i aksjer uten å måtte kjøpe enkeltaksjer direkte.

4. Gode langsiktige avkastningsmuligheter: Historisk sett har aksjefond over tid vist seg å gi høyere avkastning enn rentefond og sparekontoer. Dette gjør aksjefond til en attraktiv investeringsmulighet for langsiktige investorer som ønsker å bygge opp kapital over tid.

5. Likviditet: Aksjefond er normalt svært likvide investeringer, noe som betyr at det er relativt enkelt å kjøpe eller selge andeler i fondet. Investorer kan derfor raskt omgjøre investeringen til kontanter hvis det trengs.

Ulemper med aksjefond

De støste ulempene knyttet til et aksjefond er:

1. Kostnader og gebyrer: Aksjefond kommer med en rekke gebyrer, som forvaltningsgebyrer, administrasjonsgebyrer og prestasjonsgebyrer. Disse kostnadene kan redusere den totale avkastningen på sikt, spesielt i fond med høyere gebyrsatser. Indeksfond har vanligvis lavere gebyrer enn aktivt forvaltede fond, men de kan fortsatt påvirke den langsiktige avkastningen.

2. Mangler kontroll: Når du investerer i et aksjefond, gir du fra deg kontrollen over hvilke aksjer som skal kjøpes eller selges. Dette kan være en ulempe for investorer som ønsker å ta mer aktive beslutninger om hvilke selskaper de skal investere i.

3. Avhengig av forvalterens dyktighet: I aktivt forvaltede aksjefond er avkastningen avhengig av forvalterens dyktighet til å velge de riktige aksjene og time markedet. Hvis forvalteren gjør dårlige investeringsvalg, kan dette føre til svakere avkastning enn et billigere indeksfond.

4. Markedsrisiko: Aksjefond, spesielt de som investerer i vekstaksjer eller aksjer i fremvoksende markeder, kan være utsatt for store svingninger i markedet. Dette gjør at investorer risikerer å tape penger, spesielt i perioder med nedgang i aksjemarkedet.

5. Skatteregler og skatteplikt: Avkastning på aksjefond kan være underlagt skatteregler som varierer fra land til land. I Norge beskattes aksjeinntekter gjennom aksjesparekonto eller fondskonto, og det er viktig å forstå hvilke skattemessige konsekvenser som gjelder.

6. Ingen garantert avkastning: Som med alle aksjeinvesteringer, er det ingen garanti for avkastning i aksjefond. Fondet kan tape verdi hvis aksjemarkedet faller, og tidligere resultater er ingen garanti for fremtidig avkastning.

Oppsummering

Aksjefond kan være en god investering for de som ønsker langsiktig vekst og profesjonell forvaltning, men det er viktig å være klar over kostnadene og risikoene som er involvert. Aksjefond passer best for de som har en langsiktig investeringshorisont og er villige til å akseptere kortsiktige svingninger i verdien.

For de som ønsker å minimere kostnadene, kan indeksfond være et godt valg, mens de som ønsker å dra nytte av aktiv forvaltning og potensiell meravkastning kan vurdere aktivt forvaltede aksjefond. Valget av aksjefond bør derfor baseres på investeringsmål, risikovillighet, tidshorisont og personlige preferanser.