Innholdsfortegnelse
Hvem var Fredrik Winslow Taylor?
Hvem var Fredrik Winslow Taylor?Fredrik Winslow Taylor (1856 – 1915) var en amerikansk ingeniør som omtrent samtidig med Fayol utviklet en annen organisasjonsteori som har fått navnet Scientic Managment eller vitenskapelig ledelse på norsk. Enkelte kaller teorien hans bare for Taylorlisme. Teorien samlet han i sitt hovedverket “The Principles of Scientific Management” (1915).
En vitenskapelig tilnærming
Taylorismen, eller vitenskapelig ledelse, innebærer at industriprodukter skal bære preg av vitenskapelig utformede metoder og at alt tankearbeid skal flyttes fra verkstedgulvet til ulike planleggingsavdelinger.
Taylor fokuserte på individuell effektivitet og produktivitet, og han var opptatt av å ta en vitenskapelig tilnærming og ikke forholde seg til synsing eller tidligere erfaringer. Taylor mente at økt effektivitet og reduserte kostnader var ledelsens primære mål.
Ved å studere ulike manuelle oppgaver og dokumentere dem gjennom empiriske observasjoner oppdaget han flere konsepter som ennå ikke var allment akseptert på denne tiden. Gjennom å observere en mengde arbeidere, fant han ut at det var mest effektivt at arbeidskraften fikk hvilepauser slik at de fikk tid til å komme seg etter tretthet, enten fysisk eller mentalt. Arbeiderne fikk ta flere hvil under arbeidet, og produktiviteten økte som et resultat.
Arbeidsledelse
Mens Fayol tok for seg administrasjonens makrofilosofi, tok Tayol for seg mikroproblemene ved arbeidsledelse. M.a.o. arbeidet på verkstedsgulvet. Dette skyldtes delvis at man i USA, til forskjell fra Frankrike og Fayol, hadde begynt å få riktig store bedrifter med behov for “midlle management“.
Tayol var i motsetning til Fayol interessert i enkeltmennesket. Han så på mennesket som mekaniske arbeidere. Eller rettere sagt: Maskiner med varierende kapasitet som blir styrt av belønning og straff. Taylor var derfor opptatt av å fastslå arbeidskapasiteten til hver enkelt, for deretter å øke den så mye som mulig ved hjelp av rasjonelle arbeidsmetoder og akkord som avlønningsform.
Han argumenterte også for at ledere og ansatte måtte jobbe sammen. Dette var en ny idé i ledelsens historie . På begynnelsen av 1900-tallet opererte de fleste selskaper fortsatt som diktaturer. Lederen tildelte arbeidet, og den ansatte gjorde det.
