Verdityper – Hvilke verdityper finnes?

Selve verdibegrepet er svært diffust og omfatter derfor en lang rekke verdityper som ikke har noen direkte tilknytning til hverandre.

For å ikke gå vil i jungelen er det derfor viktig at vi lærer oss de viktigste verditypene, slik at vi enkelt kan skille dem fra hverandre i vårt arbeid.

Hva er en verditype?

Med verditype menes:

En gruppe beslektede verdier som hører homogent sammen, og som er hetrogene i forhold til andre verdityper

Hvilke verdityper finnes?

Det fins mange forskjellige former og typer verdier. F.eks. kan vi skille mellom åpne/skulte, økonomiske, materielle, prinsipielle, økologiske, politiske, estetiske og moralske verdier. Eksempel på moralske verdier kan være: lykke, kjærlighet, tillit, rettferdighet, ærlighet, solidaritet og brorskap.

Subjektive og objektive verdier

Alle disse verdikategoriene kan så videre deles opp i subjektive verdier som har betydning for den enkelte og objektive verdier som er viktige for flere og som kan beskrives ut i fra en felles forståelse av begrepet. Innenfor verdibasert ledelse er vi opptatt av de objektive verdiene.

Grunnleggende og instrumentelle verdier

Vi skiller også ofte mellom instrumentelle verdier og grunnleggende verdier. Penger er en instrumentell verdi til å oppnå grunnleggende verdier som helse og frihet, men er således ikke vesentlige i seg selv. De er et middel til å oppnå et mål. De grunnleggende verdiene er imidlertid dem som danner grunnlaget for vår vurdering av de ulike handlingsalternativene som finnes og er således dem vi vektlegger innenfor Verdibasert ledelse.

Åpne og skjulte verdier

Et annet grunnskille er å skille mellom åpne og skjulte verdier. Åpne verdier er verdier vi ser og som det er lette å formulere, og som det på overflaten er stor enighet om. Skjulte verdier er verdier vi ikke kan se, og som det er lite åpenhet om, men som kan være sterkt styrende.

Konkret og abstrakte verdier (materielle og prinsipielle verdier)

Et annet grunnleggende verdiskille er materielle (konkrete) og prinsipielle (abstrakte) verdier. De konkrete verdiene omfatter alle materielle ting som har verdi for en person. F.eks. hjemmet, bilen, mobilen og PCen din, mens de abstrakte omfatter alle meta-verdier (verdier vi ikke kan se og ta på).

De konkrete verdiene er synlige og vil alltid bli prioritert forskjellig fra person til person. Noen vektlegger å reise på ferie til Thailand istedenfor å kjøpe en ny bil i år. Slik vil det alltid være, både privat og i jobbsammenheng. Det som skiller verdibasert ledelse fra andre ledelses filosofier er hvordan organisasjonen håndterer de abstrakte meta-verdiene som danner verdigrunnlaget til hele virksomheten.

Verdibasert ledelse aksepterer at ulike personer vil prioritere de konkrete verdiene forskjellig, og at dette er noe en leder aldri kan endre på. Annerledes er det med prioriteringen av de abstrakte verdiene. De bør være de samme for alle i virksomheten for å danne et felles verdigrunnlag for hele organisasjonen som gjennomsyrer alt hva organisasjonmedlemmene tenker og gjør til daglig.

Universelle verdier

Universelle verdier er abstrakte verdier som gjelder i enhver sammenheng. Det er ikke verdier som er knyttet opp mot noen spesiell kultur. Når verdiene er individuelle så skulle man tro at de bare gjaldt for den bestemte kulturen som vedkommende levde i, men det viser seg at bak i de fleste kulturer så finner man verdier som man kan betegne som universelle. Det er en verdimessig basis som er felles for alle samfunn (Beyer 2006:95):

• Vi må ikke behandle mennesker bare som midler 
• Vi skal anerkjenne menneskets verdi som menneske 
• Vi skal respektere de grunnleggende menneskerettigheter 
• Vi skal samarbeide for å bevare samfunnet. 

Verdibasert ledelse går ut på å identifisere de abstrakte verdiene, de moralske prinsippene som har vist seg å være universelle lover, som gir den største effekten i alle sammenheng, uansett organisasjon eller situasjon. Dette er imidlertid ikke lett.

Moralske prinsipper (verdier)

De fellesmenneskelige indre verdiene er det eneste som mennesker har felles over tid. Slike indre verdier som f. eks. ærlighet, rettskaffenhet, omsorg, rettferdighet, aksept, mot, likeverd, kjærlighet, håp og enhet handler om måten vi er på mot hverandre og måten vi behandler hverandre på gjennom samhandling.

Omtenksom, modig og åpen er gode fellesmenneskelige verdier som du kan finne i alle kulturer. Modig handler om å forvandle frykt til besluttsomhet og ha styrke til å gjennomføre beslutningen. Åpenhet dreier seg om å være ærlig, tydelig og oppriktig uten noen skjult agenda. Å være omtenksom handler om vennlighet, ledsaget av empati. 

Mange bedrifter er svært målbevisste, men menneskene som arbeider der er kun et middel til å nå eiernes og toppledernes mål. Da blir det en bruk og kast- mentalitet av bedriftens viktigste resurs: menneskene som arbeider i bedriften. Bedrifter og ledere som unnlater å fokusere på de fellesmenneskelige verdiene, utvikler lett en kynisk og kald bedriftskultur hvor sykefraværet og de interne ulykkene øker.

De fellesmenneskelige verdiene som så langt har vist seg å ha direkte innflytelse på organisasjonmedlemmenes motivasjon, trivsel og effektivitet kan kategoriseres i 6 ulike verdikategorier som bør danne utgangspunktet for valg av fellesverdier for virksomheten:

1. Ærlighet 
2. Selvstendighet
3. Integritet
4. Produktivitet 
5. Rettferdighet 
6. Stolthet

De fellesmenneskelige verdiene er viktige for å skape en bedriftskultur hvor menneskene føler at det å arbeide der er et mål i seg selv. I verdibaserte lærende organisasjoner legges det like stor vekt på måling av medarbeiderdrivkraft som kundetilfredshet og økonomiske resultater. Disse bedriftene har de beste forutsetningene for å overleve på lang sikt.

Kilder:

• http://www.verdibasert-ledelse.com/verdibasert-ledelse.html
• http://www.verdibasert-ledelse.com/verdikodeks.html
• http://sveintoremarthinsen.blogspot.com/2009/11/verdibasert-ledelse-er-framtiden.html
• http://ledelsesspire.blogspot.com/2013/10/hva-er-verdibasert-ledelse.html
• http://www.ukeavisenledelse.no/2014/verdibasert-ledelse-egenverd-formal-og-fornuft