Transaksjonsledelse er ingen selvstendig ledelsesteori, men brukes ofte som en samlebetegnelse for de ledelsesteoriene som var vanlige å bruke før transformasjonsledelse slo igjennom som de toneangivende ledelseteoriene.
Transaksjonsledelse må anses som motpolen til transformasjonsledelse, og kan også sammenlignes med X- og Y-teorien, hvor transaksjonsledelse kjennetegnes av X-teorien, mens transformasjonsteorien er en rendyrket Y-teori.
Viktige kjennetegn ved transaksjonsledelse er:
- Individualiserer ikke medarbeideres behov
- Fokuserer ikke på personlig utvikling hos ansatte
- Utveksler ”ting” av verdi
- Innflytelse ved at det er i ansattes egen interesse å gjøre som de vil
Sentrale faktorer innen transaksjonsledelse er:
- Betinger belønning: Avtaler belønning etter innsats, lover belønning for høy ytelse og gir anerkjennelse for gode resultater.
- Ledelse ved unntak (aktivt): Følger med og leter etter avvik fra regler og rutiner, og korrigerer avvik.
- Ledelse ved unntak (passivt): Griper kun inn i situasjoner dersom regler ikke blir fulgt.
- Laissez-faire: Unngår ansvar, unngår å ta avgjørelser. (*)
Transaksjonsledelse kjennetegnes av å være ledelse innenfor en etablert ramme av spilleregler, med vekt på ytre belønninger (og sanksjoner). Det vil si “gulrot og pisk” prinsippet. Menneskene blir sett på som opportunister , hvor det er lederens oppgave å koordinere ulike egeninteresser i en organisasjon som konstant vil være preget av konflikt som et resultat av begrensede ressurser og varige forskjeller.
Transaksjonsledelse kjennetegnes av ovenfra og ned ledelse, med sterk kontroll og overvåkning av de ansatte.
Bærende prinsipper for transaksjonsledelse er bl.a:
- Betinget belønning
- Ledelse gjennom unntak
