Sosiale normer

Definisjon av sosiale normer

Sosiale normer kan defineres som:

“Uskrevne grupperegler vi følger for rå bli akseptert av en gruppe som et gruppemedlem”

Hva er sosiale normer?

Sosiale normer er regler og forventninger som styrer atferden til medlemmer av en gruppe eller kultur (samfunn). Disse normene er uformelle retningslinjer som bestemmer hva som anses som akseptabel eller uakseptabel oppførsel i en gitt kontekst. De forteller medlemmene“hvordan vi gjør saker og ting her”. De sosiale normene er på mange måter bindeleddet mellom “meg” og de jeg “sammenligner meg med”.

Sosiale normer er fundamentale for å forstå hvordan samfunn fungerer og hvordan mennesker navigerer i sine sosiale miljøer. De gir strukturer og retningslinjer som gjør det mulig for individer å samhandle på en effektiv og harmonisk måte. De sosiale normene kan imidlertid variere betydelig mellom forskjellige kulturer, samfunn, og situasjoner.

Eksempler på sosiale normer

Under finner du noe eksempler på sosiale normer i Norge som vi alle kjenner:

• Hilsing: Å håndhilse er en universell måte å hilse på andre i offentlige sammenhenger, avhengig av kulturell kontekst.
• Påkledning: Når vi går i kirken, barnedåp, bryllup eller begravelse tar vi på oss “pentøy”. Jenter tar på seg en pen kjole, mens menn tar på seg en dress.
• Kommunikasjon: Vi er høflige i samtaler med andre, vi venter på tur til å snakke, vi bruker et passende språk og vi viser respekt for andres synspunkter.
• Tidsstyring: Vi holder tidsavtaler. Vi prøver å være punktlige. Kommer vi for sent gir vi beskjed.

Former for sosiale normer

Rent generelt kan vi snakke om tre forskjellige former for sosiale normer. Vi kan skille mellom:

• MÅ – normer—>> Normer/regler/prinsipper o.l. medlemmene plikter å følge
• BØR – normer —>>Normer/regler/prinsipper o.l. medlemmene bør følge
• KAN – normer—>> Normer/regler/prinsipper o.l. medlemmene kan følge.

Størst påvirkning på vår atferd har MÅ-normene, mens KAN-normene er de som har minst påvirkningskraft. Uavhengig av om vi snakker om MÅ, BØR eller KAN-normer vil normene etter hvert bli en naturlig del av gruppemedlemmenes erfarings- og preferansegrunnlag.

Normenes makt

Fra vår første arbeidsdag på en ny jobb ser og lærer vi av hva de andre i organisasjonen gjør. Gradvis lærer vi alle de uskrevne reglene som ikke står nedskrevet noen sted, men som alle allikevel følger fordi alle andre gjør det.

Her ligger normenes makt. Normene skaper en standard for hva som er akseptabel og uakseptabel atferd i en gruppe, og som vi alle lærer oss å ubevisst følge fordi alle andre gjør det. Disse normene som vi over tid adopterer fra omgivelsene vi ønsker å være en del av, blir etter hvert tatt for gitt av gruppemedlemmene. De blir etter hvert uforanderlige sosiale kjensgjerninger.

Følger ikke gruppemedlemmene disse sosiale normene, vil de bli møtt med ulike former for sanksjoner. F.eks. mishagsytringer, direkte sanksjoner, latterligjørelse, mobbing, sosial isolasjon, vold eller utstøtelse av gruppen.

Sanksjoner

Sanksjonene gruppemedlemmene kan bli utsatt kan være positive eller negative sanksjoner. 

De positive sanksjonene er belønninger eller en godkjenning en person får fra andre gruppemedlemmer for å følge de sosiale normene. Eksempler på positive sanksjoner er: ros, anerkjennelse og fysiske belønninger.

Negative sanksjoner er straffer eller negative reaksjoner for å bryte de sosiale normene. Eksempler på negative sanksjoner er: kritikk, mobbing, latterligjørelse, bøter, sosial isolasjon, vold og fengselsstraff.

Hvilken funksjoner har sosiale normer?

De sosiale normene har mange viktige funksjoner. For eksempel skal de fremme:

• Sosial orden: Sosiale normer opprettholder orden og forutsigbarhet i samfunnet og grupper gjennom å regulere deres atferd.
• Sosial samhandling: Sosiale normer gir retningslinjer for hvordan personer bør samhandle. Noe som hjelper til med å redusere misforståelser og konflikter i grupper og samfunnet.
• Kulturell kontinuitet: De sosiale normene overfører kulturelle verdier, tradisjoner og praksis fra en generasjon til den neste.
• Identitet og tilhørighet: Normer bidrar til å forme individuelle og kollektive identiteter, samt styrke følelsen av tilhørighet til en gruppe eller samfunn.

Hvilken betydning har sosiale normer?

Våre sosiale normer bidrar til sosial kohesjon ved å skape felles forventninger og standarder for atferd. Ved at de sosiale normene gir klare retningslinjer for atferd, hjelper normer til å forhindre anomi, en tilstand av normløshet og sosial desorientering. Normenes viktigste betydning er at de styrer gruppemedlemmenes atferd ved å definere hva som anses som akseptabelt og uakseptabelt i ulike situasjoner.

Rolleforventninger og sosiale normer styrer folks atferd

I jobbsammenheng vil de sosiale normene gjøre seg utslag i at folk oppfører seg på bestemte måter og at beslutningene de fatter er i tråd med de sosiale rolleforventningene, normene og verdigrunnlaget organisasjonskulturen bygger på. Ingen vil våge å bryte med disse rolleforventningene, normene eller verdigrunnlaget i frykt for å bli “mobbet” eller utsatt for andre sosiale sanksjoner for handlingen eller uttalelsen. Alle ansatte vil derfor følge disse rolleforventningene, normene og verdigrunnlaget når de er på jobb.

Undersøkelser viser at mennesket i større grad handler og tenker som et gruppemedlem enn som et enkeltindivid. Vi må derfor forstå gruppedynamikken for å kunne påvirke og styre en gruppe i ønsket retning.

Grupper vil alltid fungere på to forskjellige nivåer (Bion-61, Leavitt-78, Maier-67, Schein-69, Bales-70, Bolman/deal-94):

1. et åpent, bevisst nivå, hvor man konsentrerer seg om oppgavene.
2. et subtilt, uuttalt prosessnivå, hvor de konsentrerer seg om opprettholdelse av gruppen og om mellommenneskelig dynamikk.

Sammenfallende interesser, meninger, holdninger og verdier som kan dyrkes og fremmes sterkere i et fellesskap enn på egen hånd, er de viktigste drivkreftene bak enhver gruppedanelser. Likeså behovet for tilhørighet, støtte og anerkjennelse. Dessuten gir slike grupper menneskene ofte en mulighet til å oppleve den stolthet, prestisje og egenverd som de trenger.

Behovet for sosial trygghet og for å bli akseptert av andre har etter hvert utviklet seg til å bli den sterkeste makt en gruppe eller et samfunn har til å kontrollere sine medlemmer, og til å forme deres opplevelser og atferd etter bestemte innstillinger, interesser og idealer. Vi er i stor grad det sosiologene kaller gruppekonforme. Det vil si at vi bygger våre valg på gruppens normer og forventninger.

Kulturell og kommunikativ kompetanse

Bryter en ansatt disse rolleforventningene, normene eller verdigrunnlaget sier vi at vedkommet mangler “kulturell” eller “kommunikativ” kompetanse. Manglende kulturell kompetanse vil si at vedkommende skiller seg ut på en slik måte at “de andre” ikke vil identifisere seg med. Vedkommende har ikke forstått de verdier, holdninger og disposisjoner som referansegruppen har definert som nødvendige for gruppemedlemskapet.

Konstituerende og strategiske normer

Hvilke rolleforventninger som følger med en sosial rolle defineres av rollens konstituerende- og strategiske normer.

De konstituerende normene beskriver

1. 1. hvilke oppgaver som tilligger en posisjon, og
   2. hvilke midler som kan brukes i løsningen av oppgavene.

De strategiske normene klargjør

1. 1. hvordan en rolleinnehaver best går fram for å fylle rollen, og
   2. hvilke hensyn til samhandlingspartene det er fornuftig å ta.

Når en person harr lært seg en organisasjons normer, vil de ta med seg disse normene når de bytter jobb. Noe som kan skape problemer. Når nye grupper skal dannes kan dette også bli et problem fordi gruppen ikke har noen eksisterende normer å forholde seg til. Dette betyr at gruppen må “sette seg ned” og lage et sett normer som skal gjelde for gruppen. Noe som ikke er  problemfritt, siden alle medlemmene vil ha hvert sitt seg med “gamle” normer som de ønsker å innføre i gruppen

Endring av sosiale normer

De sosiale normene kan endre seg over tid som et resultat av teknologiske fremskritt, kulturelle utvekslinger, eller sosiale bevegelser. Kontakt mellom forskjellige kulturer også kan føre til at normer endres eller tilpasses til nye kontekster. Endringer i lovgivning kan dessuten påvirke sosiale normer ved å formalisere nye standarder for atferd.