Sosiale incitamenter bygger på ønsket om å tilhøre en gruppe, om å få øket anseelse eller om å gjøre som forbildet. Denne incitament typen kommer av gruppepress fra arbeidskamerater (primærgruppen) og av et ønske om å identifisere seg med idealer utenfor primærgruppen (sekundærgruppen).
Den livslange sosialiseringsprosessen vi går igjennom fra fødselen av lærer oss å utvikle en sosial kompetanse som gjør av vi ubevisst velger å følge de verdiene, normene og rolleforventningene og referansegruppene vi ønsker å identifisere oss med forventer at vi følger. Bryter vi med disse forventningene vil vi bli utsatt for en eller annen sosial sanksjon (straff) som vi ikke ønsker. Av den grunn vil vi normalt velge å ikke bryte disse uskrevne reglene som gjelder på alle arbeidsplasser og grupper.
De vi ønsker er sosial anerkjennelse (sosiale belønninger) fra referansegruppene vi ønsker å tilhøre, f.eks. fra vår sjef, arbeidskolleger og kunder. Dette gjør oss stolte og gir en god selvfølelse som motiverer oss til videre innsats i tråd med disse forventningene.
Hvis primærgruppen er mer teknisk orientert enn markedsorientert, blir individet, i den grad han eller hun ønsker å tilhøre gruppen, med tiden også teknisk orientert.
