Hva er en myte?
Myter er fortellinger med sjel. kanskje til og med en ånd. Myter kan være vakre og inspirerende, de kan være grusomme og skremmende. På mange måter kan vi si at mytene er i slekt med drømmene våre.
I dagligtale brukes begrepet “myte” vanligvis i betydningen illusjon eller usannhet, men fra gammelt av var myter å anse som “fortellinger om gudene“. Wikipedia sier at ordet «myte» kan bety:
- «hellig fortelling»
- «tradisjonell fortelling»
- «fortelling om gudene».
Hvordan oppstår en myte?
Myter oppstår ved at en historie gjenfortelles muntlig fra person til person gjennom flere generasjoner, som f.eks. historien om Loch Ness. Dette gjør at mange får høre om historien, uten at noen har sett det som fortelles eller har fysiske bevis som bekrefter historiens korrekthet.
Hvilken funksjon har en myte?
Myter har i årtusener vært brukt som fortellinger som skal avdekke en dypere eller høyere virkelighet. Enkelte myter var fortellinger som skulle gi forklaringer på hvordan verden oppsto i sin nåværende form, om menneskets eksistens, livets oppbygning, mål og mening, samt de store kreftene, som blant annet lyset og mørket, det gode og det onde.
Myter er mer enn bare fortellinger om hvordan guder har forholdt seg til hverandre og til menneskene. De formidler oppfatninger om selve grunnlaget for all tilværelse. Derfor er de mytene som beretter om hvordan verden ble til (kosmogoniske myter), de viktigste og mest typiske. Andre myter, for eksempel om opprinnelsen til sosiale forhold, redskaper, skikker, eller til bestemte familier, har gjerne kosmogoniske myter som forbilde (Kværne).
En myte er en måte å skape mening på i en meningsløs verden. Myter er mønstre i form av beretninger som gir vårt liv betydning. Mytene er som bjelkene i et hus: De er ikke synlige utenfra, men holder huset oppe slik at det der mulig for folk å bo der.
