Etikk og moral

Hva er etikk og moral?

Etikk og moral er to begreper som til daglig brukes om hverandre. Usikkerheten i språkbruken viser seg når vi for sikkerhets skyld sier «etisk og moralsk». I akademiske miljøer brukes begrepet etikk om teorier som forklarer hva som er riktig eller galt, godt eller ondt, mens begrepet moral brukes for å forklare den praktisk bruken av etikken (Hygen -82).

Såvel etikk som moral dreier de seg om hva som er riktig eller galt, godt eller ondt. Begge begrepene har dermed den samme opprinnelig betydningen.

Hva er moral?

Men hva er egentlig moral? Selve ordet kommer fra det latinske adjektivet moralis, som betyr «det som har med sed og skikk (mores) å gjøre».

Begrepet moral bruker vi for å forklare hvilke vaner som er «den riktige», «den akseptable» og «den rette». Uten et moralsk grunnlag og visse begreper om hva som er riktig og galt kan ikke et samfunn eller en organisasjon bestå mener mange teoretikere (Hygen, «Etikk», 1982).

Moral dreier seg først og fremst om hva vi gjør, altså om handlingen. Når vi omtaler en handling som moralsk, betyr det at handlingen stemmer overens med det som vi mener er rett eller riktig. Når vi gjør en moralsk vurdering spør vi med andre ord om noe er riktig eller galt.

Moralen omfatter dermed et sett med normative standarder som forteller oss hvordan vi bør handle. Disse standardene kan være universelle, som “Du skal ikke drepe,” eller mer kontekstavhengige, som regler for høflighet og sosial omgang.

Moral er ofte dypt forankret i den kulturelle, religiøse og sosiale konteksten som et individ lever i. Hva som anses som moralsk riktig eller galt, kan variere betydelig mellom ulike kulturer, religioner og samfunn. Noe som kan skape konflikter mellom ulike samfunn, kulturer eller generasjoner, hvor individene vektlegger ulike moralske normer. Moralen fungerer i denne sammenheng som et system for sosial kontroll, som bidrar til å regulere atferd og fremme samarbeid i samfunnet. Mennesker som bryter med samfunnets moralske normer, kan oppleve sanksjoner som sosial utstøtelse, fordømmelse eller straff.

Moralske normer er ikke statiske; de kan utvikle seg over tid som et resultat av endringer i samfunnet, kultur, teknologi eller kunnskap. For eksempel har samfunnets holdninger til emner som likestilling, diskriminering og menneskerettigheter endret seg betydelig over tid.

Hva er etikk?

Etikken er moralens teori. Ordet etikk kommer av det greske adjektivet ethikós (sedelig), som svarer til det latinske moralis.

Etikk er “læren om rett og galt” og er den norm vi legger til grunn for våre ord og handlinger. Etikk går ut på å ta stilling til, reflektere over og tenke igjennom egne handlinger i forhold til andre mennesker. Dette kalles også moralfilosofi, og er den delen av filosofien som søker å besvare spørsmål som:

• «Hva er godt», «hva er det rette», «hvordan bør man oppføre seg»

Etikk dreier seg om de reglene og de kjennetegnene vi bruker når vi skal gjøre moralske vurderinger. Etikk går ut på å ta stilling til om de reglene eller kjennetegnene vi bruker er riktige eller gale. Etikken er grunnlaget for de moralske vurderingene som vi er interessert i. I nyere litteratur defineres etikk som: Læren om moral eller refleksjon over moral (Johansen og Vetlesen 2005, side 108).

Viktige spørsmål i etikk

Noen viktige spørsmål innen etikken er:

• Hvordan bør vi leve? Dette er kanskje det mest grunnleggende spørsmålet innen etikk, som søker å fastsette hvilke verdier og prinsipper som bør veilede våre liv.
• Hva gjør en handling moralsk riktig eller galt? Dette spørsmålet fører til ulike etiske teorier, som deontologi, konsekvensetikk, og dydsetikk, som alle gir forskjellige svar på hva som bestemmer en handlings moralske verdi.
• Hva betyr det å være en god person? Dydsetikk fokuserer på utviklingen av moral karakter, og dette spørsmålet er sentralt for teorier som vektlegger dyder og personlige egenskaper fremfor handlinger alene.
• Hvordan bør vi behandle andre? Mange etiske teorier understreker viktigheten av å behandle andre med respekt, verdighet, og omsorg, enten gjennom universelle prinsipper, som Kants kategoriske imperativ, eller gjennom vurdering av konsekvenser for andre, som i utilitarisme.

Hvilke typer etikk finnes?

Det finnes mange ulike teorier om hva vi bør vektlegge når vi skal vurdere hva som er moralsk “rett” og “galt”, og hvordan vi bør leve våre liv. Her er noen av de mest sentrale etiske teoriene:

Normativ etikk

I den normativ etikken er vi opptatt av hvordan menneske bør handle og leve, og hvilke oppfatninger om hva som er rett eller gal. Her prøver vi å gi svar på hvilken oppfatning mennesker bør ha om hva som er rett og galt. Dette ved å argumenterer for de valg vi tar. Vi ser her på hvilke konsekvenser ting eller handlinger kan ha, og følger vi moralske regler og normer om hva som er det rette? Normativ etikk er en overordnet paraply for en rekke underliggende etiske teorier.

Deontologi (pliktetikk)

Deontologi, også kalt pliktetikk, fokuserer på plikter og regler som avgjør om en handling er moralsk riktig eller galt, uavhengig av konsekvensene. Det sentrale spørsmålet er ikke hva utfallet av handlingen er, men om handlingen i seg selv oppfyller en moralplikt. Ifølge deontologi er det galt å lyve, selv om løgnen kan føre til et godt resultat, fordi løgn strider mot en universell plikt til å være ærlig.

Konvekvensetikk (konsekvensialisme) og nytteetikk (utilitarisme)

Konsekvensetikk og utilitarisme vurderer handlinger basert på deres konsekvenser. En handling er moralsk riktig hvis den fører til det beste utfallet, ofte målt som maksimal lykke eller nytte for flest mulig mennesker. Ifølge utilitarisme kan det være moralsk riktig å ofre én persons velvære hvis det redder mange andre, fordi det maksimale gode oppnås.

Dydsetikk

Dydsetikk legger vekt på individets karakter og dyder, snarere enn på spesifikke handlinger eller regler. Dydsetikk spør hva slags person man bør være, og fokuserer på utviklingen av moralske egenskaper som mot, rettferdighet, og visdom.

Aristoteles er en sentral figur i dydsetikken, med hans idé om “den gyldne middelvei” – dyden ligger i balansen mellom to ytterpunkter. En dydsetiker vil spørre om en handling kommer fra en dydig karakter, som ærlighet eller medfølelse, snarere enn å bare vurdere handlingens konsekvenser.

Meta etikk

Meta etikken er opptatt av selve tankestrukturene bak handlingen. Meta etikk er derfor filosofisk og opptatt av moralens grunnlagsproblem. Hvorfor skal vi være moralske? Her ser vi på filosofiske spørsmål som hvorfor vi sier og gjør som vi gjør? Metaetikken tar ikke stilling til hva vi bør gjøre, den er opptatt av spørsmål som hva er: hva er god, dårlig, rett, galt o.s.v.

Sosial kontraktteori

Sosial kontraktteori hevder at moral og politisk autoritet er basert på en implisitt kontrakt mellom individer og samfunnet. Denne kontrakten etablerer regler og rettigheter som alle må følge for å sikre fred, rettferdighet, og samarbeid. Ifølge sosial kontraktteori kan det være moralsk å følge lover og regler fordi de er en del av en sosial avtale som sikrer rettferdighet og stabilitet i samfunnet.

Etisk egoisme

Etisk egoisme hevder at individet bør handle i egeninteresse, og at det er moralsk riktig å prioritere sine egne behov og ønsker. Dette betyr ikke nødvendigvis å skade andre, men at ens egne interesser bør komme først. Ifølge etisk egoisme kan det være moralsk riktig å forfølge ens egne karrieremål, selv om det innebærer konkurranse med andre, fordi det er i ens egeninteresse.

Altruisme

Altruisme har det motsatte utgangspunkt enn etisk egoisme. En altruist tenke alltid på andre før de tenker på seg selv. For dem er det umoralskt å være en egoist som kun tenker på seg selv.

Situasjonsetikk

Situasjonsetikk hevder at moralske beslutninger bør tas basert på den spesifikke konteksten og situasjonen, snarere enn å følge faste regler eller prinsipper. Det overordnede prinsippet i situasjonsetikk er ofte kjærlighet eller medmenneskelighet. Ifølge situasjonsetikk kan det være moralsk riktig å bryte en regel, som å lyve, hvis det gjøres av kjærlighet eller for å beskytte noen i en bestemt situasjon.

Deskriptiv etikk

Den deskriptiv etikken dreier seg om å beskrive oppfatningen om hva som er galt eller riktig hos en gruppe, i et samfunn eller hos et individ. Man tar ikke stilling til hva som er galt eller riktig. Denne type etikk er kun opptatt av hvordan tingene er, den er ikke opptatt av hvordan tingene burde være. Sammenlikner rett og galt i ulike folkegrupper, studerer hvorfor vi mener forskjellige ting. Argumentasjon for valgene vi tar.

Anvendt etikk

I anvendt etikk gjør vi refleksjoner rundt hva som er rett og galt i forhold til en konkret sak. F.eks holdning til abort, innvandring eller prostitusjon.

Det kan ofte være glidende eller uklare overganger mellom disse områdene. I tillegg regnes ofte politisk filosofi og rettsfilosofi som en del av etikken, og problemstillinger fra disse diskuteres som regel i en av etikkens fire underområder.

Kohlbergs teori om moralsk utvikling

Kohlberg presenterte på 1960- tallet en stadieteori om forløpet i den moralske utviklingen hos barn. At teorien er en stadieteori vil si at utviklingen løper i trappetrinn hvor hvert trinn har sine karakteristiske egenskaper. Hvert trinn er kvalitativt forskjellig fra det foregående, og det representerer et mer omfattende system av kognitiv organisering enn det foregående trinnet. Stadiene kommer i en bestemt rekkefølge, og ingen stadier kan hoppes over. Hvert stadium kan knyttes til en gjennomsnittlig aldersperiode hos en gruppe barn.

Kohlberg intervjuet barn i 10- 16 – årsalderen om hvordan de ville løse moralske dilemmaer. Et eksempel på et slikt dilemma er: “En manns kone er dødssyk, men kan hjelpes av kostbare medisiner. Apotekeren vil ikke gi mannen medisiner med mindre han betaler. Men mannen kan ikke betale, og i stedet bryter han seg inn i apoteket og stjeler medisiner.” (midtsund.net)

Kohlberg identifiserte på grunnlag av sin forskning tre nivåer i utviklingen. På hvert nivå er det to stadier slik at det totalt blir seks stadier (midtsund.net):

Stadium 1. Lydighet basert på frykt for straff. 

Handlingens “moral” vurderes etter de fysiske konsekvensene, uavhengig av intensjonen bak handlingen. Redsel for straff er en viktig drivkraft. Barnet underkaster seg autoriteter som har makt, men er ikke i stand til å fatte det bakenforliggende moralske resonnementet hos den som eventuelt straffer.

Stadium 2. Naiv egoisme. 

Interessen for andre personer våkner, men er bare rettet den ene veien: Barnet ser den andre som et instrument eller en “tjener” for å oppnå fordeler selv. Det er rettferdig som kan løse egne problemer. Her fungerer prinsippet “først meg selv og så meg selv, og så min neste hvis det tjener meg til beste”. Dette stadiet er også preget av “øye for øye, tann for tann” -tenkning:” Jeg slo ham fordi han slo meg først”.

Stadium 3. “Snill gutt/snill pike” -orientering.

Barnet handler slik at det skal vinne andres anerkjennelse ved å glede og hjelpe dem, ved å være “snill”. Det er nå blitt en toveis-tenkning i forholdet til andre: “Vi er snille mot hverandre”. Vi finner en konform tilpasning til stereotype forestillinger om hva som er “vanlig oppførsel”. Nå kan barnet se intensjonen bak handlinger: “Han mener det godt”.

Stadium 4. “Lov og orden “- orientering.

Riktig oppførsel er å gjøre sin plikt, vise respekt for autoriteter og bidra til å opprettholde ro og orden. det er en orientering mot faste autoriteter og faste lover og regler.

Stadium 5. Orientering mot sosial overenskomst. 

Det er nå en klar tendens til å definere moralske verdier som noe “i seg selv” atskilt fra de grupper eller autoriteter som er bærere av dem. Hva som er rett og galt defineres som det flertallet i samfunnet bestemmer. Det er ingen absolutte normer og verdier. Lovene kan endres hvis det kan tjene mer overordnede verdier.

Stadium 6.Orientering mot universelle etiske prinsipper. 

Rett og galt defineres ut fra egen samvittighet basert på ideer om overordnede verdier eller etiske prinsipper som må være gyldige for alle mennesker. Menneskerettighetene er eksempel på slike overordnede etiske prinsipper. Rettferdighet, likhet og menneskeverdets ukrenkelighet er kanskje de viktigste. Rett blir noe abstrakt og etisk, ikke noe konkret og moralsk.

Hvordan avgjøre om en handling er moralsk?

Lax og Sebenius (1986) har laget et sett spørsmål vi kan benytte oss av for å avgjøre om en handling er moralsk eller ikke:

• Følger du regler som er innforstått og akseptert? (I poker er det f.eks. innforstått at det å bløffe er en del av spillet).
• Føler du deg vel om du må diskutere og forsvare handlingen din? Kunne du tenke deg at dine kolleger og venner fikk vite om den? Din ektefelle, dine barn eller foreldre? Ville du føle deg vel hvis den var omtalt på førstesiden av en større avis?
• Kunne du tenke deg at noen gjorde det samme mot deg? Mot et medlem av familien din?
• Hva om alle handlet slik ? Ville det samfunnet vi da fikk, være ønskverdig.
• Finnes det alternativer som hviler på et fastere etisk grunnlag.

Selv om disse spørsmålene ikke gir noe etisk rammeverk, uttrykker de flere viktige prinsipper for moralske vurderinger (Bolman/Deal-94).

Moralske og etiske problem

Hvordan skiller man mellom etiske og moralske problem?

Etiske problem dreier seg om å forsøke å finne ut hvordan man skal handle. Eller hvordan man skal handle riktig i en spesiell situasjon. 

Etiske problem kjennetegnes ved at vi ikke har klar eller selvinnlysende løsning på problemet (Henriksen 2006:158).

Når det gjelder et moralsk problem så dreier det seg om en situasjon hvor vi vet hva som er rett, men hvor vi likevel ikke handler i tråd med det vi vet er rett. Som et eksempel på et moralsk problem kan være det dilemma vi bli satt i dersom ekspeditøren i matbutikk gir oss tilbake for mange vekslepenger. Da vet vi nemlig hva som er det riktige, og hva vi bør gjøre.