Innholdsfortegnelse
Hva er en kommunikasjonsmodell?
En kommunikasjonsmodell er en forenkling av kommunikasjonsprosessen. De fleste modeller prøver å beskrive både verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Modellenes funksjon er å gi oss en forenklet oversikt over den komplekse kommunikasjonsprosessen, slik at vi kan formulere hypoteser, bruke kommunikasjonsrelaterte konsepter på saker i den virkelige verden og teste spådommer. Modellene fremstilles normalt som et diagram bestående av ulike komponenter og interaksjoner mellom dem. Mange av komponentene og interaksjonene går igjen i flere modeller. F.eks. inkluderer de fleste modellene ideen om at en sender koder informasjonen som utgjør budskapet som sendes til en mottaker gjennom en kanal. Mottakerne på sin side må dekode budskapet for å forstå den opprinnelige ideen og gi en form for tilbakemelding. I begge tilfeller kan støy forstyrre og ødelegge budskapet. Modellene blir ofte kritisert fordi de er for enkle og fordi de utelater vesentlige aspekter.
Hvilke kommunikasjonsmodeller finnes?
Kommunikasjonsmodellene kan klassifiseres på ulike måter. Et grunnleggende skille er å skille mellom:
- Generelle modeller – som omfatter alle former for kommunikasjon.
- Spesialiserte modeller – begrenser seg til å gjelde spesielle former for kommunikasjon, f.eks. massekommunikasjon eller kroppsspråk.
Det store spektre av kommunikasjonsmodeller som finnes i dag kan deles opp i tre typer kommunikasjonsmodeller:
- De lineære kommunikasjonsmodellene – modeller som ser på kommunikasjon som en lineær (rett) linje, hvor et buskap overføres fra en sender til en mottaker. Sentrale teorier er her:
– Lasswell`s 5 W’er
– Shannon-Weaver kommunikasjonsmodell
– Berlos SMCR-modell - De interaktive kommunikasjonsmodellene – modeller der tilbakemeldingen kan bli forsinket når meldingene utveksles mellom avsender og mottaker. Sentrale teorier er her:
– Osgood-Schramm-modell
– Westley & Maclean-modellen
- De transaksjonelle kommunikasjonsmodellene – modeller hvor tilbakemeldingen spiller en viktig rolle og avsender/mottaker kan bytte sine roller. Modellene brukes vanligvis i forbindelse med direkte personlig kommunikasjon der toveis tilbakemelding er umiddelbar. Sentrale teorier er:
– Barnlunds transaksjonsmodell
– Dansens spiralmodell
Lineære overføringsmodeller forstår kommunikasjon som en enveisprosess der en avsender overfører en idé til en mottaker, mens interaksjonsmodellene inkluderer en tilbakemeldingssløyfe som svarer senderen etter at mottakeren har mottatt budskapet. Transaksjonsmodeller ser på sending og respons som samtidige aktiviteter. De mener at mening skapes i denne prosessen og ikke eksisterer før den.
Foruten disse kommunikasjonsmodellene som viser hvordan kommunikasjonsprosessen fungerer, har en rekke andre kommunikasjonsmodeller som tar for seg andre og mer spesifikke deler av kommunikasjonen. Den tegnorienterte modellen viser f.eks. på hvilken måte meningen oppstår og hvordan tegnene får et meningsfullt innhold, mens SOR-modellen brukes av psykologer for å beskrive og forklare menneskers atferd og innen kommunikasjon-faget til å studere effekten av et buskap. To-stegs hypotesen forklarer hvordan “jungeltelegrafen” fungerer, mens AIDA– og hierarki av effekter viser hvilke kommunikasjoneffekter vi må oppnå for å kunne påvirke noen til å gjøre noe.
Den lineære kommunikasjonsmodellen
Den lineære kommunikasjonsmodellen ser på kommunikajonsprosessen om en linær og logisk prosess. Modellen forklarer hvilke komponenter en kommunikasjonsprosess består av og hva som gjør det mulig å å overføre et budskap fra en sender til en mottaker (kunden). Modellen kan fremstilles slik:
Osgood-Schramm modellen for kommunikasjon
Osgood-Schramm modellen for kommunikasjon er en syklisk kommunikasjonsmodell, der kommunikasjonen er en sirkulær prosess bestående av toveis kommunikasjon mellom en sender (encoder) og mottaker (decoder). Modellen er også interaktiv, der tilbakemeldingen kan bli forsinket når budskapet utveksles mellom sender og mottaker.
Modellens budskap er at når budskapet når mottakeren er det opp til mottakeren å finne ut hva senderen prøver å si. Ethvert forsøk på å formidle et budskap er bortkastet helt til mottakeren dekoder og forstår hva senderen prøver å formidle.
