Hva er en karismatisk lederstil, også kalt karismatisk ledelse?
To år før Burns presenterte sin bok om transformasjonsledelse publiserte House en teori om karismatisk ledelse (Northouse, 2004). En teori som har fått stor oppmerksomhet blant ledelsesforskerne (Hunt & Conger, 1999), men det var ikke House som introduserte begrepet. Begrepet karismatisk ledelse ble først utviklet av Max Weber i 1947.
En karismatisk ledelse er ifølge Max Weber en person med eksemplariske personlige kvaliteter, stor selvtillit og styringsevne. De er drevet av et bestemt mål og har evne til å formidle dette videre til tilhengeren/medarbeideren på engasjerende og stimulerende måte.
House (1999) påpeker i sin bok forskjellen mellom Webers definisjon av karisma og den formen for karisma som er definert av organisasjons og ledelsesforskere. Der Weber ser karisma som et sosiologisk fenomen, har House (1999) en mer psykologisk vinkling.
Den mer psykologisk orienterte definisjonen som House står for hevder at karismatisk ledelse inneholder:
- et forhold mellom et individ (leder) og andre (underordnede) basert på dypt delte ideologiske (i motsetning til materielle) verdier;
- et individ (lederen) som fullfører uvanlige bragder gjennom sine underordnede som er eksepsjonelt lojale til deres leder, har en høy grad av tiltro til lederen og er villig til å ofre noe for at lederens visjon skal gå i oppfyllelse;
- et komplekst sett av personlige karakteristikker og/eller handlinger til et individ (lederen) som leder til de ovennevnte utfallene (House, 1999 s. 564).
Karismatiske ledere handler altså på utradisjonelle måter som har karismatisk effekt på etterfølgerne.
