Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 13 av 19 artikler om Kostander

renteNår det gjelder fremmedkapital vil det så godt som alltid være knyttet betingelser til lånegiveren om at man skal betale renter. Disse rentene vil bli betalt og bokført som utgift i bedriftens regnskap.

I forbindelse med egenkapitalen vil det ikke bli bokført tilsvarende rente. Det er imidlertid klart at egenkapitalen som er investert i en bedrift, kunne vært plassert på en annen måte, f.eks. som innskudd i bank, og da ville den gitt renteinntekter til eieren. Selv om det ikke finnes noen tilsvarende utgift, er det være bedriftsøkonomisk riktig å beregne  en kalkulatorirske renter av egenkapitalen, og se på denne kalkulatorirske renten som en kostnad for bedriften. I motsatt fall vil en ikke  få et riktig bilde av periodens resultat.

  Resultat i driftsregnskap før avskrivning og rente
– Kalkulatorirske avskrivninger
– Kalkulatorirsk rente                                                 
= Resultat i driftsregnskap etter avskriv. og rente

 

Kalkulatorirsk renter av egenkapitalen beregnes slik:

I det øyeblikket vi har beregnet bedriftens kalkulatorirske rentekostnad, kan vi finne bedriftens totale rentekostnad ved hjelp av følgende regnestykke:

            Periodens renter av fremmedkapital
+          Kalkulatorirsk rente av egenkapital
=          Periodens rentekostnader


Bedriftens totale kapital

Når bedriftens resultatet skal beregnes er det den totale kapitalen som er investert i virksomheten en må ta hensyn til. Det er med andre ord likegyldig om kapitalen er framskaffet ved egenkapital eller ved gjelds finansiering. Det er den totale kapitalen, summen av egenkapital og gjeld, som krever en akseptabel forrentning dersom det skal være økonomisk forsvarlig å holde kapitalen plassert i virksomheten. Når lønnsomheten skal beregnes  kan en derfor ikke ta hensyn til den lånte kapitalen. Egenkapitalen må også tas med.  (Naug/Sti-93). Viser kalkulasjonene våre at gjennomsnittlig investert egenkapital kun gir en avkastning på 3 %, mens en kunne ha nådd en avkastning på f.eks. 6% ved å plassere pengene i banken, er det innlysende at investeringen ikke er lønnsom. Da den alternative investeringen gir en dobbelt så høy avkastning.

Kalkulatorirsk rente er m.a.o. et uttrykk for alternativkostnaden ved pengeplasseringen i prosjektet eller bedriften.

Hvordan beregne korrekt totalkapital ?

Jeg har tidligere sagt at man må beregne rente av all kapital som er investert i bedriften for å finne ut hva som er den reelle kostnaden i en periode. Spørsmålet i denne sammenheng blir: Hvordan skal man så finne den verdien som representerer totalkapitalen?

Bedriftens gjennomsnittlige balanse

     Aktiva:                                    Passiva           :
     Omløpsmidler                      Gjeld (G)
+  Anleggsmidler                      Egenkapital (E)
    Totalkapital           =   G + E

Bedriftens totalkapital kan vi finne ved å summere aktiva- eller passiva siden i regnskapets balanse. Man regner imidlertid at det er mer hensiktsmessig å ta utgangspunkt i aktivasiden enn i passiva siden i balansen. Det kan diskuteres om det er kapitalen ved inngangen til perioden eller i løpet av perioden (gjennomsnittlig bundet kapital) som er det mest korrekte uttrykk for hvor mye kapital som «arbeider» i bedriften for en bestemt periode. Det er imidlertid mest vanlig å uttrykke kapitalbindingen ved en gjennomsnittsberegning.

Gjennomsnittlig bundet totalkapital kan beregnes slik:

Formelen forutsetter at bevegelsene i total-kapitalen foregår jevnt gjennom året. Er det åpenbare brudd på denne forutsetningen, kan man bruke kun IB eller foreta mer omfattende beregninger.

Hvilken rente skal en bruke i beregningen?

Hvilken rentefot skal vi bruke for å få et riktig bilde av totalkapitalens rentekostnad ?

Den teoretisk korrekte rente for kapitalbinding beregningen kaller vi for bedriftens kapital-kostnad. Kapitalkostnaden skal gi uttrykk for hvor mye det koster å finansiere virksomheten i bedriften. Hvor stor rentefoten bør være er avhengig av hvilke kapitalkilder (Egenkapital eller gjeld) bedriften benytter. Rentefoten på egenkapital bør være høyere enn rentefoten på gjeld.

Rentefoten en beregner for egenkapitalen bør ligge over det som kunne ha vært oppnådd om egenkapitalen ble plassert i en bank, da det alltid er en viss risiko å skyte inn penger i en bedrift. Denne risikoen bør godtgjøres i form av en høyere rentesats enn rentefoten for lånte penger. Bedriftens type og bransje bør forøvrig telle mye ved fastsettelsen av den kalkulatoriske rentefoten. Når det gjelder den risikofrie delen av totalkapitalen (gjeld) er det vanlig å bruke pengemarkedsrenten som grunnlag for rente-beregningen.

Eksempel på beregning av kalkulatorirsk rente.

Bedrift X har ved inngangen til 1. kvartal følgende balanse:

Resultatet før avskrivning og rente er Kr. 100.000 i 1.kvartal. Vi søker etter en økonomisk korrekt resultat beregning for dette kvartalet når det opplyses at:

  • Kalkulatorirsk avskrivning utgjør kr. 80.000 pr.år
  • Risikofri markedsrente er 10%, og vi regner med følgende risiko tilegg:
    – forretningsrisiko 3%
    – gjeldens finansielle risiko 0%
    – egenkapitalens finansielle risiko 2%
  • Det er skjulte reserver i varelageret på Kr. 40.000
  • Offentlige avgifter skal betales i februar

Løsning på eksemplet:

For å finne virkelig bundet kapital ved inngangen til perioden stiller vi opp en korrigert balanse:

Aktiver:                                                        Passiver:

Kasse/off.avg.     Kr.  30.000             Banklån      Kr. 300.000

Kunder/lev.gjeld  Kr.  10.000

Varelager               Kr.180.000

Maskiner/bygn.   Kr.450.000             Kor.egenkap Kr.370.000

Total kapital         Kr.670.000                                    Kr.670.000

Vi ser da at faktisk gjeldsgrad blir 300.000/670.000 =0,45. Vi antar at dette er den langsiktige optimale gjeldsgrad for bedriften. Kapitalkostnaden blir:

   13% (markedrente+forretningsrisiko)* 0,45 (Gjeldsgrad)
+ 15 %(mark.rente+forr.risiko+egenkap.risi)* 0,55(EK-grad)
= 5,85 + 8,25  = 14,1% kalkulasjonsrente

Basert på bundet kapital ved inngangen til perioden kan den kvartalsvise rentekostnaden kalkuleres til å bli:

Vi får da følgende oppstilling av driftregnskapets resultat for kvartalet:

Resultat før avskrivning og rente                 Kr. 100.000
–  Kalkulatorirsk avskrivning (80.000/4)    Kr.   20.000
–  Kalkulatorirsk rente                                           Kr.   23.618
= Driftsresultat                                       Kr. 56.372

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Kostander

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Kalkulatorisk kostnaderKalkulatoriske avskrivninger >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Kostnad – utgift – utbetaling
  • Faste kostnader
  • Variable kostnader
  • Direkte- og indirekte kostnader
  • Kostnadsfordeling
  • Bedriftens totale kostnader
  • Kjerne-, støtte- og styringskostnader
  • Materiellkostnader (varekostnader)
  • Grensekostnad og differansekostnad
  • Transaksjonskostnader
  • Kostnadoptimal produksjonsmengde
  • Kalkulatorisk kostnader
  • Kalkulatoriske renter
  • Kalkulatoriske avskrivninger
  • Alternativkostnad – en metode for å beregne lønnsomhet
  • Sunn kostnadstruktur – hemmeligheten bak enhver suksess
  • Kostnadsanalyse
  • Kostnad-nytte-analyse
  • Hvordan redusere kostnadene?