Registrering av foretak i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret

Når du registrer et selskap blir selskapet registrert i Enhetsregisteret eller/og i Foretaksregisteret. Spørsmålet blir da: – Hva er er forskjellen mellom disse to registrene, og må jeg stå i dem?

Enhetsregisteret

Enhetsregisteret er et register som inneholder alle Norske foretak, offentlige virksomheter, stiftelser og organisasjoner. Registeret er et resultat av samarbeid mellom en rekke offentlige register – såvel statlige som private – som har et organisasjonsnummer.

Enhetsregisteret inneholder grunndata om enheter som har registreringspliktig i NAV Aa-registeret, Merverdiavgifts registeret, Foretaksregisteret, Statistisk sentralbyrås bedriftregister, Skattedirektoratets register over upersonlige skatteytere eller Stiftelsesregisteret.

Enhetsregisteret inneholder også såkalte under enheter eller bedrift enheter. Disse har egne enhets typekoder (BEDR eller AAFY) og kan inngå i utleveringene dersom et foretak har virksomheter på ulike lokasjoner, eller innen forskjellige bransjer.

For å stifte et enkeltpersonforetak og få et organisasjonsnummer må du registrere deg i enhetsregisteret.

Registrering i enhetsregisteret er gratis og informasjonen i enhetsregisteret er fritt tilgjengelig for alle via brreg.no.

Foretaksregisteret

Foretaksregisteret er et tilknyttet register til Enhetsregisteret, Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, Manntallet for etterskuddspliktige og Merverdiavgiftsmanntallet, og skal sikre rettsvern og økonomisk oversikt.

Foretaksregisteret er en viktig kilde for alle som trenger korrekte opplysninger om aktørene i norsk næringsliv. Registeret inneholder oversikt over alle utenlandske og norske selskaper, minus de ikke registreringspliktige enkeltmannforestakene som har valgt å ikke registrere seg.

Informasjonen er offentlig og gir alle som besøker foretaksregisteret muligheten til å søke opp registrere selskaper for å hente ut mer utfyllende informasjon enn det enhetsregisteret inneholder. For eksempel informasjon om firmanavn, organisasjonsnummer, adresse, aksjekapital, vedtekter (gjelder aksjeselskaper), ansvarsforholdet i selskapet, daglig leder, hvilke tilknyttede registre enheten er registrert og selskapets næringskode, med mer.

En av intensjonene bak opprettelsen av registeret var å klargjøre ansvarsforholdet i foretaktene. Informasjon som kan være nyttig for f.eks. lånegivere, oppkjøpere (ville du kjøpt et foretak som var på vei til skifteretten?) eller leverandører som vurderer å selge på kreditt til virksomheten. Merk: Når det gjelder enkeltpersonforetak er det uansett alltid innehaver selv som er personlig ansvarlig for alt foretaket måtte foreta seg.

Hvilke foretak Må registreres i Foretaksregisteret?

Alle næringsdrivende selskaper, aksjeselskaper, ansvarlige selskaper,  samt enkeltpersonforetak som driver handel med innkjøpte varer eller har mer enn 5 ansatte, er pliktig til å registrere seg i Foretaksregisteret. Øvrige enkeltpersonforetak har rett til å registrere seg.

Fordeler med å registrere virksomheten frivillig i Foretaksregisteret

• Du får en firmaattest (noe som kan være en fordel dersom du skal ta opp lån eller ved kjøp på kreditt)
• Beskyttelse av firmanavnet (noe du ikke har om du kun står i Enhetsregisteret)

Hvordan registrere foretaket i Enhetsregistret og Foretaksregisteret?

For å bli registrert i Foretaksregisteret må man ha et organisasjonsnummer fra Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven § 9. I praksis skjer registrering basert på samordnet registermelding, enten elektronisk via Altinn eller som papirskjema.

Når må foretaket registreres og hvilke opplysninger må oppgis?

Den siste delen av stiftelsesprosessen er meldingen av selskapet til Foretaksregisteret. Den samordnede registreringsmeldingen via Altinn må sendes innen tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet (hvis aksjeselskap). Før selskapet er registrert, har det ikke rett til å drive næringsvirksomhet.

I meldingen til Foretaksregisteret må det fremgå at selskapet har mottatt aksjeinnskuddene. Dette skal bekreftes av selskapets revisor (hvis selskapet er revisorpliktig). Dersom man i meldingen oppgir at aksjeinnskuddene er innbetalt uten at de faktisk er det, er styremedlemmene og revisor (hvis selskapet er revisorpliktig) solidarisk ansvarlige for det som måtte mangle. Det betyr at de kan risikere å betale det som mangler av egen lomme.

Hvem kan hjelpe meg?

Noe av fordelen med Samordnet registermelding er at du kan sende den eller levere den til hvem du vil av samarbeidspartnerne. Det vil si Brønnøysundregistrene, NAV eller fylkesskattekontoret. Alle disse kan hjelpe deg med utfyllingen.

Det er laget en grundig veiledning, som skulle være tilstrekkelig for de fleste virksomheter og situasjoner. Dessuten kjenner de fleste regnskapsførere, revisorer og forretningsadvokater etter hvert denne blanketten ganske godt.