Innholdsfortegnelse
Hva er et casestudie?
Casestudie er:
“studie av én enhet”.
Case kommer av det latinske “kasus“, som betyr tilfelle. Som studieobjekt kan et case være f.eks. en aktivitet, et program, en bedrift eller et sammensatt system. Caset kan også være en hendelse, spesifikke tiltak eller en grundig undersøkelse av menneskers handlinger og samhandlinger innad i en bedrift.
Når man benytter seg av casedesign studerer man et eller flere case over lengre tid, gjennom detaljerte datainnsamlinger hvor flere primære- og sekundære datakilder benyttes. Casestudier gjennomføres som oftest ved hjelp av kvalitativ data (f.eks. observasjoner og åpne intervjuer), men kvantitativ data (f.eks. eksisterende statistikk og strukturerte spørreskjema) kan også benyttes. Siden resultatene kun omhandler en enhet og dataene normalt innhentet og analysert ved bruk av en kvalitativ metode kan resultatene ikke kan generaliseres.
Et casestudie står i motsetning til komparative studier, hvor vi sammenligner flere case. Selv om case-studiet bare tar for seg en enkelt enhet, brukes metoden som regel til å kaste lys over en hel klasse av viktige fenomener ut fra en grundig, helhetlig beskrivelse av det enkelte tilfelle. For eksempel kan vi forsøke å si noe om dynamikken i familier generelt ved å studere en enkelt familie, eller vi forsøke å si noe om årsaker til borgerkrig ved å studere en borgerkrig i detalj.
Definisjon av casestudie
Mehmetoglu (2004:42) definerer en casestudie som:
«en metode som studerer sosiale fenomener gjennom grundig analyse av en case. Casen kan være en person, en gruppe, en episode, en prosess, en kommune, et samfunn, eller en hvilken som helst enhet av sosialt liv».
mens Yin (2007) sin definisjon lyder slik:
«En casestudie er en empirisk undersøkelse som studerer et aktuelt fenomen i dets virkelige kontekst fordi grensen mellom fenomenet og konteksten er uklare»
Et casestudie handler i korte trekk om å samle inn så mye data som mulig om et avgrenset fenomen for å beskrive, forklare, forstå, vurdere og utforske det.
Når brukes casestudier?
Casestudier egner seg til å besvare spørsmål om “hvordan” og “hvorfor”. Casestudier brukes derfor først og fremst for å:
- beskrive og forklare et fenomen (deskriptive konklusjoner)
- skape forståelse
- få dypere innsikt (kausale konklusjoner) i et komplisert problem.
Brukes ofte når problemstillingen er uklar og ofte som en pilotundersøkelse for andre studier.
Karakteristiske trekk
Karakteristiske trekk ved mange casestudier er:
- En empirisk undersøkelse – konklusjonene trekke på bakgrunn av “data” og “vitenskap”, men resultatene kan ikke generaliseres og vil være beheftet med store potensielle feilkilder.
- Et utvalgt fenomen – vi studerer en enkelt enhet i form av et system, prosess eller person. F.eks. “Organisasjonen som et system”.
- Et studie av et fenomen i nåtiden i sine naturlige omgivelser.
- Et fleksibelt forskningdesign – veien blir til mens vi går. Vi kombinerer derfor ulike forskningsdesign under hele prosessen for å innhente og analysere de dataene vi trenger.
- Forskjellige datakilder – vi benytter oss av en rekke ulike datakilder for å samle inn dataene vi trenger til analysen og konklusjonene. Vi benytter oss derfor ofte av en metodetriangulering hvor vi innhenter dataene via såvel observasjoner, intervjuer og eksprimenter for å se om disse dataene underbygger hverandre. Gjør de det sier vi at dataene konvergerer.
