Lightspeed webhotell
    Denne artikkelen er del 6 av 14 artikler om Informasjon

informasjon-bruk

Teoretisk sett kan vi skille mellom konseptuell, instrumentell og symbolsk bruk av informasjon (Pelz 1978, etter Grønhaug 2002).

Instrumentell bruk av informasjon

Instrumentell refererer til:

«bruk av informasjon for å løse et spesifikt problem eller for å ta en gitt avgjørelse» (Moorman 1995, Morgan et al. 2005:143).

Menon og Varadarajan (1992) forklarer dette som at man har et eksisterende problem og at løsningen avhenger av forskning som gir informasjon til å fylle informasjonsgapet. Morgan et al. (2005) kom gjennom deres studie frem til at dette er den mest brukte formen for anvendelse av informasjon fra kundetilfredshetsundersøkelser, for eksempel gjennom identifisering av nøkkeldrivere av samlet kundetilfredshet, og beslutningstaking rettet mot arbeid for å styre bedriften etter disse driverne.

I forretnings- og marketingsammenheng er nyttig kunnskap ofte assosiert med instrumentell bruk; med andre ord kunnskap som resulterer i direkte anbefalinger for handling (Grønhaug 2002). Slik kunnskap blir ofte kalt «actionable research» (Andreassen 1985, etter Grønhaug 2002).

For at det skal være mulig å se en klar sammenheng mellom resultatene av undersøkelsen og hvilke tiltak som bør iverksettes må utfallet, eller analysen av problemet, bli spesifisert i forkant gjennom eksempelvis å si at ved funn «x» implementeres tiltak «y». Det er i følge Grønhaug (2002) derimot sjeldent at resultater av undersøkelser kan gi slike direkte anbefalinger, og observasjonene som gjøres kan derfor mer sees på som en diagnose enn direkte anbefalinger. Siden en diagnose mangler nettopp direkte anbefalinger må man bruke eksisterende kunnskap, tid og fokus på å tolke diagnosen for å kunne bruke resultatene som begrunning for hvilke tiltak som iverksettes (Grønhaug 2002). Det er dette som står sentralt i
konseptuell bruk.


Konseptuell bruk av informasjon

Grønhaug (2002:366) definerer konseptuell bruk av informasjon som:

«kunnskap som gir innsikt og som kan resultere i nye forklaringer eller måter å forstå et fenomen».

Konseptuell bruk refererer med andre ord til bruk av informasjon for å forbedre tankeprosesser som ikke fører til kortsiktige handlinger, eksempelvis gjennom å forbedre læring om kunders preferanser for eksisterende produkter (Morgan et al. 2005).

Slik informasjon kan blant annet brukes til å identifisere muligheter for videreutviklinger av produkter og utvikling av helt nye tilbud. Morgan et al.’s (2005) studie viste at konseptuell bruk ikke er like vanlig som instrumentell. Dette kan sees i sammenheng med deres funn om at ledere ofte ser innsikten man får fra informasjon fra kundetilfredshetsundersøkelser som taktisk i stedet for strategisk. Siden konseptuell bruk av informasjon er mindre direkte enn instrumentell kan ledelsen ha problemer med å se spesifikke effekter av denne bruken, og å observere hvilke virkninger den har på driften (Menon og Varadarajan 1992).

Symbolsk bruk av informasjon

Symbolsk bruk refererer i følge Grønhaug (2002:366) til:

«bruk av informasjon for å signalisere eller argumentere for et synspunkt eller en beslutning uten at informasjonen egentlig har påvirket beslutningen (som er tilfelle for instrumentell bruk)».

Dette kan eksempelvis skje gjennom at resultater blir tatt ut av deres kontekst, at man kun bruker resultater som bygger opp under foretrukne antagelser, overforenkling av resultater og/eller at man med viten overser uønskede resultater (Weiss 1977, etter Menon og Varadarajan 1992). Mange har et anstrengt forhold til slik bruk av informasjon, men det er liten tvil om at denne typen bruk er ganske vanlig.

En faktor som har vist seg å ha stor innvirkning på hvordan informasjon fra forskning og undersøkelser brukes er hvordan forskerne og brukerne av informasjonen kan ha forskjellige kunnskaper og forventninger til forskningen. Dette kan føre til at forskningen blir mindre nyttig og/eller påvirke bruken på andre måter.

Grunnen til at disse to partene kan ha forskjellige oppfatninger kan blant annet komme av ulike mentale modeller; de tolker og forstår hva som er virkelighet forskjellig fordi de tilhører miljøer som står langt fra hverandre i tradisjoner og tenkemåte.

Forskere og praktikere kan f.eks. ha forskjellige oppfatninger av konseptet «markedsorientert». Forskerne vil sannsynligvis forstå konseptet ut fra definisjoner gitt gjennom forskning, mens praktikerne sannsynligvis vil ha en annen, mer personlig forståelse av konseptet tilpasset deres konkurransekontekst. Om forskeren gir anbefalinger rundt å bli mer markedsorientert uten spesifikt å beskrive dem i detalj, kan praktikeren bruke anbefalingene på en måte som ikke samsvarer med forskerens intensjon.

Det er også en fare for at brukeren ikke forstår anbefalingene, og med utgangspunkt i dette velger ikke å bruke dem.

Forskjellige tankeganger og forutsetninger kan også føre til at forskere og praktikere oppfatter problemer og løsninger forskjellig (Andreasen 1985). F.eks. kan forskeren verdsette konseptuell kunnskap høyere enn praktikere, som gjerne foretrekker instrumentell kunnskap. Dette kan føre til at forskningen blir mindre effektiv gjennom at forskerne produserer resultater som brukerne ser som irrelevante.

For å unngå slike gap bør forskerne og brukerne av informasjonen samarbeide mens forskningen pågår. Studier viser at dette fører til mer relevant forskning, bedre forståelse for både konteksten for forskningen og sentrale konsepter involvert, samt samle forskernes og brukernes forventninger til resultatene av forskningen (Andreasen 1985, Deshpandè og Zaltman 1984, Grønhaug og Haukedal 1997, Ottesen 2002).

Kilder:

  • http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/140588/Kleppa_Elin.pdf 
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Informasjon

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Informasjonstyper (datatyper)Informasjonsøkonomi >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Informasjon
  • Fra preindustrielt- til postindustrielt samfunn
  • Hvor mye informasjon trenger vi ?
  • Innbokskontroll
  • Informasjonstyper (datatyper)
  • Informasjonsbruk
  • Informasjonsøkonomi
  • Informasjonen skal bygge bro mellom kjerneprosessene
  • Informasjonsstruktur
  • Visualiser din nye informasjonsstruktur
  • Informasjonsdeling
  • Internkommunikasjon
  • Informasjonsanalyse
  • GDPR («General Data Protection Regulation»)