Arbeidstid, fritid og overtid reguleres av arbeidsmiljøloven, men leder du en bedrift som er berørt av en tariffavtale, inneholder disse ofte mer detaljerte bestemmelser omkring arbeidstid som du må ta hensyn til.
Unntak for ansatte i ledende- og særlig uavhengig stilling, jf aml § 10-12
Reglene om arbeidstid gjelder i utgangspunktet for alle arbeidstakere, men det er blant annet gjort unntak i arbeidsmiljølovens for arbeidstakere med ledende- og særlig uavhengig stilling.
Med ledende stilling menes overordnede stillinger med klare lederfunksjoner.
Lederstillinger kan være avdelingssjefer, kontorsjefer og andre som har et større ansvar. De kan i særlig grad treffe selvstendige avgjørelser på vegne av virksomheten, kan selv avgjøre behovet for egen arbeidsinnsats og i stor grad styre sin egen arbeidstid.
Med særlig uavhengig stilling menes arbeidstakere som ikke direkte har lederfunksjoner, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger. Dette dreier seg om arbeidstakere som selv prioriterer sine oppgaver, de bestemmer selv hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal gjøres og hvordan arbeidet skal utføres.
Arbeidstiden må likevel ordnes slik at arbeidstaker som er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, samt at arbeidstaker har mulighet for å ivareta sikkerheten.
Arbeidstakere som er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene har på samme vilkår som andre arbeidstakere rett til redusert arbeidstid og fritak fra nattarbeid.
Alminnelig arbeidstid, jf. aml § 10-4
- Maksimalt 9 timer pr dag (24 timer)
- Maksimalt 40 timer pr uke (7 dager)
Belastende arbeidstidsordninger, som for eksempel visse skift- og turnusordninger, kan gi en kortere ukentlig arbeidstid
Alminnelig arbeidstid skal i følge arbeidsmiljøloven ikke skal overstige 9 timer i døgnet, mens alminnelig arbeidsmengde skal være 36, 38 eller 40 timer pr. uke, avhengig av på hvilke tidspunkter på døgnet arbeidet utføres.
Utføres arbeidet på normal dagtid, gjelder 40 timers grensen. Overstiger arbeidstiden 5,5 timer i døgnet, har arbeidstakeren krav på minst en hvilepause. Gjør virksomhetens art det nødvendig, kan man la arbeidstakere ta sine pauser uten at de kan forlate arbeidsstedet. I slike tilfeller, og når det ikke finnes tilfredsstillende spise- eller hvilerom, skal pausen inngå som en del av arbeidstiden.
