PESTEL – analyse (analyse av makroomgivelsene)


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 38 av 45 artikler om Situasjonsanalyse
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


pestel-analyse

Hva står PESTEL for?

PESTEL står for:

  • P: Political (politisk forhold)
  • E: Economic (økonomisk forhold)
  • S: Sosiocultural (sosiokulturelle forhold)
  • T: Technological (teknologiske forhold)
  • E: Environmental (samfunns forhold)
  • L: Legal (lovmessige forhold)

Hva er en Pestel-analyse?

En PESTEL-analysen er en situasjonsanalyse av en virksomhets makroomgivelser, sett i en strategisk sammenheng.

PESTEL -analysen kombineres ofte med med SWOT-analysen. Tilsammen kan de utgjøre et svært kraftig analyseverktøy av virksomhetens omgivelser og eksterne arbeidsbetingelser.

Hvilke forhold bør inngå i en PESTEL-analyse?

Hvilke forhold som bør inngå i en PESTEL-analyse innenfor analysemodellens 6 analyseperspektiv er situasjonsbestemt, og må derfor  ses i sammenheng med situasjonsanalysens problemstilling, databehov og bruksområde.

En PESTEL analyse skal inneholde de forholdene i markedssystemet som antas å være de viktigste i dag og/eller som forventes å bli viktige i de kommende årene. De grupperes så innenfor en av de perspektivene som inngår i analysemodellen til PESTEL-analysen for å gi en oversiktsbilde over de makroomgivelsene som forventes å ha fremtidig innvirkning på forholdene i omgivelsene som vil påvirke virksomhetens posisjon, potensial og retning for drift.

Målet med en PESTEL-analyse i et strategisk perspektiv er å avdekke hvordan viktige forhold i makroomgivelsene vil endre endre virksomhetens posisjon, vekst og kurs i fremtiden, slik at virksomheten kan ta hensyn til dette og posisjonere seg best mulig i forhold til disse mulighetene og truslene i fremtiden.  Resultatene brukes med andre ord til å forutsi fremtiden, slik at vi kan forberede oss allerede i dag på hvordan vi skal utnytte disse mulighetene til vår fordel på best mulig måte og unngå de truslene vi måtte se.

Politiske og lovmessige forhold

Myndighetene har stor påvirkningskraft på de fleste bransjer, så det gjelder alltid å kartlegge om myndighetene har iverksatt noen former for incentiver eller sanksjoner i form av krav, forskrifter, godkjennelser, konsesjoner, lovbestemmelser, vedtektbestemmelser, rettspraksis eller lignende. I ytterste konsekvens vil det være avgjørende om det i hele tatt er grunnlag for satsningsområdet. Her gjelder det å ikke begrense seg til Norge, men også inkludere hvilke politiske og lovmessige forhold som hersker i nabolandene. Dette fordi endringer i nabolandenes politiske reguleringer eller lover lett kan få store konsekvenser for det norske markedet, da vi ikke lever i en lukket økonomi.

Økonomiske forhold

Det er fire forholdstall som gir indikasjoner på hvordan nasjonal og internasjonal økonomi beveger seg. Disse forholdstallene er:

  • økonomisk vekst
  • rentenivå
  • valutakurser
  • inflasjon

De fleste varer og tjenester beveger seg ofte i takt med konjunktursvingningene. Mange bransjer er dessuten avhengig av prisutviklingen på innsatsfaktorene sine. Opplever man en nedgangskonjunktur grunnet lave råvarepriser vil dette påvirke etterspørselen. 

Valutaforholdene hos de ulike aktørene i bransjen vil kunne spille en rolle i konkurransen. Dersom for eksempel kronen styrker seg vesentlig i forhold til euro vil de med produksjonsbase i Norge få en svekket konkurranseevne grunnet at deres maskiner vil bli langt dyrere enn maskinene til de med base i et euroland. Produksjonslandets lønnsnivå vil også spille en rolle. Norge er som kjent et land der arbeidskraften er relativ dyr, men ingeniørarbeidskraften er billig. En måte å løse problemet med høy pris på arbeidskraft er å flytte produksjonen til lavkostland. Dette er et eksempel på hvordan en kan gjøre seg mer uavhengig av de økonomiske forholdene.

Sosiokulturelle forhold

Dette forholdet dreier seg om hvordan endringer i moral og verdier kan påvirke bransjen. I den senere tid har vi sett en dreining mot et mer miljøvennlig samfunn. Både fra politisk og individuelt plan har vi sett en endring i moral og verdier. Politisk sett er Kyoto-avtalen f.eks. et tegn på dette. Det gjelder i denne sammenheng å vurdere i hvilken grad analyseobjektet (selskapet) er i ”rett bransje” i forhold til de globale holdningene og moralen som finnes i dag. Det gjelder å avdekke hvilke sosiokulturelle forhold i samfunns- og markedstrender som gjør seg gjeldende og hvordan disse vil påvirke bransjen, konkurransen og selskapet (analyseobjektet).

Teknologiske forhold

I dagens samfunn blir ny, bedre og mer avansert teknologi utviklet i stor fart, og kravene til virksomhetene og produktene blir stadig høyere. Et eksempel på dette er at dagligvarekjedene vil ha maskinene til å foreta sorteringen av pante-flasker i stedet for de ansatte. Dette vil gi en mer kvalitetssikker sortering der en slipper menneskelig svikt. Siden utviklingen av såvel samfunnet-, bransjen og enkeltselskapene er avhengig av den teknologiske utviklingen er dette et ekstremt forhold som må inkluderes og studeres nøye i enhver makroanalyse av omgivelsene til en virksomhet.

Samfunnsmessige forhold

Ethvert samfunn vil påvirke sitt marked på sin egen måte. Det som kan påvirke en bransje er levestandard/klasseforskjeller, befolkningsutvikling, etnisk sammensetning, kjønnsfordeling og levealder. I områder med høy levestandard vil en bruke mer penger på husholdningsartikler enn i fattige områder. Det er da nærliggende å si at behovet for et verditilbud vil være høyere i ressursrike samfunn. En annen trigger for økt etterspørsel etter et verditilbud grunnet økt forbruk er samfunn med høy befolkningsvekst. Markeder som opplever en høy økonomisk vekst som resulterer i økt levestandard vil være til stor positiv påvirkning for enhver bransje og virksomhet. I Europa er samfunnet preget av en befolkningssammensetning hvor levestandarden er høy, mens befolkningsveksten er avtakende. 

Noen viktige forhold innenfor hver av de 6 perspektivene i PESTEL-analysen er vist under.

pestel-forhold Figur: PESTEL-analysen (Johnson og Scholes, 2002)

Johnson og Scholes (2002) påpeker at ikke alle faktorer nødvendigvis er like betydningsfulle for alle typer virksomheter. En nærmere analyse basert på en spesifikk virksomhet vil avdekke at de ulike momentene vil ha ulik betydning avhengig av angjeldende virksomhet.

Under finner du en YouTube video jeg fant ved en tilfeldighet som viser grunnprinsippene i en Pestel-analyse.

Kilder:

  • http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/2663/thesis.pdf?sequence=1
  • http://www.ipo.no/Strategi/Strategi_innføring.htm
Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
  Gå til neste/forrige artikkel i denne artikkelserien:  << Cluster-analyseSektorplan analyse av arbeidsbetingelsene >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Situasjonsanalyse
  • Hvordan gjennomføre en situasjonsanalyse?
  • Del 1: Pilotundersøkelse
  • Del 2: Hovedundersøkelsen
  • Samfunnsvitenskaplig metode
  • Anbefalt arbeidsmodell for situasjonsanalysen
  • Situasjonsanalysens metodiske forutsetninger
  • Situasjonsanalysen og planens rammebetingelser
  • Forskningsbudsjett
  • Forskningskompetanse
  • Tidsplan
  • Identifiser beslutningssituasjonen og beslutningalternativene
  • Valg av problemstilling til situasjonsanalysen
  • Definisjon av nøkkelbegreper i problemstillingen
  • Synkron- eller diakron analyse?
  • Situasjonsanalysens databehov
  • Hvilke enheter og variabler må inngå i situasjonsanalysen?
  • Interessentkart
  • Hvilken informasjon trenger du å samle inn i situasjonsanalysen?
  • Valg av forskningsdesign og analyseplan
  • Valg av metode for datainnhenting til situasjonsanalysen
  • Situasjonsanalysens dataanalyse
  • Corporate Goverment analyse
  • Ressurser og konkurransefortrinn
  • KIKK modellen
  • Konkurranseanalyse («5 forces»)
  • Kjerneanalyse
  • Verdiskapningprosessen
  • Verditilbud analyse
  • Kundeverdi og kundeverdianalyse
  • Tiltakmatrisen («dyktighet/viktighet» matrisen)
  • Gap-modellen (analyse)
  • Profilkart
  • Analyser av markedet
  • Markedskart (målgruppekart)
  • Segmentanalyse
  • Cluster-analyse
  • PESTEL – analyse (analyse av makroomgivelsene)
  • Sektorplan analyse av arbeidsbetingelsene
  • Diamantanalyse
  • Prognosering
  • SOFT-analyse (også kalt SWOP- og SWOT-analyse)
  • Feilkilder og usikkerhet ved situasjonsanalyser
  • Situasjonsanalyse og rapportskriving
  • Oppfølging av situasjonsanalysen
  • Andre artikler i samme kategori er:

    Markedskart (målgruppekart)
    Markedskartet, ogs&aring; kalt  m&aring;lgruppekart, er et strategisk planleggingsverkt&oslash;y for kommunikasjonsplanlegging, og kan benyttes p&aring; mange m&aring;ter i en situ...
    Segmentanalyse
    Hvordan plukke ut de kundegruppene hvor kjøpsannsynligheten etter dine produkter er størst?
    Cluster-analyse
    Hva er, hvordan gjennomføre og hvorfor gjennomføre en cluster analyse i forbindelse med markedsegmentering og salgsplanlegging?
    Diamantanalyse
    Diamantanalysen er en analyse av virksomhetens eksterne arbeidsbetingelser på et makronivå, og er egnet til å kartlegge bedriftens strategiske posisjon i et langtidsperspektiv.
    ABC Kundeanalyse - kundeanalyse basert på regnskapanalyser
    En ABC Kundeanalyse er en analyse av kunder og kundeemner. Kundeanalysens mål er å skille de interessante kundeemnene fra de uinteressante. Dette er en analyse som prøver å kategorisere kundemassen i ...
    Merkeverdi: Merkekjennskap og kjennskapspyramiden
    Kjennskapspyramiden er en kommunikasjonsmodell som måler kjennskapen til en virksomhet, merke eller produkt.
    END -USE analyse (kvantitative prognosemetode)
    End - use analyse er en prognosemetode som tar sikte på å fremskaffe et kvantitativt uttrykk for historisk og fremtidig forbruk av et produkt eller av en produktgruppe.
    Gap-modellen (analyse)
    Modellen består av fire gap, i tillegg til kundegapet, som alle representerer en trussel for bedriftens totale leveransekvalitet.
    DEL
    Entrepenør og forretningsutvikler med mer enn 20 års erfaring og 14 selskaper bak seg. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder i OnNet og er ansvarlig redaktør for IKTnytt.no og eStudie.no. I tillegg er han styremedlem i 4 andre selskaper. Les mer.