Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 1 av 9 artikler om Forskningsdesign
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 10 av 16 artikler om Forskningsprosessen
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Hva er et forskningsdesign?

Når vi har kommet frem til en god og presis problemdefinisjon, er neste oppgave å lage et forskningsdesign. Dette stadiet kalles også for prosjektutformingsstadiet, og går ut på å lage:

«en overordnet plan for studiene som forteller hvordan problemstillingen skal belyses og besvares».

forskningsdesign

Hvorfor trenger vi et forskningsdesign?

Forskningsdesignet lages FØR vi starter studiene som skal besvare studienes problemstilling. Forskningsdesignet er «kartet som viser veien til målet«, og kan sammenlignes med konstruksjontegningene arkitekten lager før bygningsarbeiderne starter byggingen av huset.

Selv om det er fult mulig å bygge et hus uten å ha nøyaktige konsktruksjonstegninger som angir husets planløsning, hvilke bærebjelker bygningen trenger og hvordan ulike deler av husket skal henge sammen, er utfallet av en slik byggeprosess svært usikkert.

På samme måte er det med forskningsprosjekter. Vi kan fint sette i gang et prosjekt uten å tenke på helheten og målet, men sluttresultatet er usikkert. Det lønner seg derfor å utarbeide et detaljert forskningsdesign før vi setter i gang så vi på forhånd vet:

  • hvordan forskningsprosessen skal gjennomføres
  • hva som er de kritiske suksessfaktorene
  • hvilke teorier, modeller og metoder vi skal benytte i de ulike fasene av prosjektet
  • hvilke konklusjoner vi kan trekke ut i fra resultatene vi kommer frem til

Hvilke typer forskningsdesign finnes?

I utgangspunktet kan vi velge mellom tre grunnleggende forskjellige forskningsdesign;

Hvilket av de tre designene vi bør velge, vil være avhengig av problemets karakter og forskningsprosjektets formål.

Forskningsdesign

Eksplorerende design

Eksplorerende design er:

«et utforskende studie som benyttes for å gi oss forståelse og innsikt om en uklar problemstilling»

Et eksplorende design brukes når problemstillingen er uklar, og kalles ofte en pilotundersøkelse. En pilotundersøkelse er et forstudie som gjennomføres for å skaffe oss nok bakgrunnsinformasjon om en uklar problemstilling til at vi kan gjennomføre hovedstudiene som skal gi oss de endelige svarene på problemstillingen.

Deskriptivt design

Er formålet å kartlegge en eller flere variabler og/eller sammenhengene mellom dem, bruker vi et deskriptivt design. Meningsmålinger som tar sikte på å måle hva de stemmeberettige kommer til å stemme ved neste valg, er et typisk eksempel på en undersøkelse som bygger på et deskriptivt design.

Kausalt design

Ønsker man å undersøke effekten av en eller flere uavhengige variabler på en avhengig variabel, kalles designet et kausalt design. Et kausalt design er med andre ord et design som tar sikte på å avdekke et årsak – virkning forhold mellom to eller flere variabler. F.eks. om reklamen har noen virkning/effekt på salget.

De ulike designene vil vanligvis resultere i at vi velger å bruke visse typer teknikker og metoder fremfor andre. Grenseoppgangen mellom de tre designformene inneholder imidlertid mange gråsoner og overlappinger. De ulike designformene må derfor kun ses på som en grovsortering av hvilke forskningsoppleggene som kan velges.

Tre trinn i en kunnskapsprosess

De tre grunnleggende designtypene kan betraktes som tre trinn i en kunnskapsprosess som kan illustreres med følgende modell:

Svært ofte starter man med en generell problemstilling som f.eks: «Hva kan være grunnen til at produktet mister markedsandeler i enkelte segmenter ?» Har man ikke en klar oppfattelse av hva årsakene til dette kan være, er det naturlig å velge et eksploderende design og gjennomføre en pilotundersøkelse for å finne mulige årsaker.

Når man sitter med et knippe mulig forklaringer, kan man så velge et deskriptivt design og gjennomføre en survey undersøkelse for å sannsynliggjøre hvilke forklarer som er mest aktuelle og sannsynlige. Et kausalt design kan til slutt brukes for å eliminere mulige forklaringer ytterligere, eller for å bevise hvilken effekt de resterende forklaringsvariablene har.

Ofte vil resultatet av beskrivende undersøkelse inneholde elementer som ikke uten videre er lett å forstå. F.eks. kan et produk eller en annen variabel som vi ønskte å kartelegge få en unormal eller uventet positiv eller negativ profil, som man ikke finner noen rasjonelle og logiske forklaringer på. En måte å oppklare dette «mysteriet» er å gjennomføre en eksplorerende undersøkelse, hvor man f.eks. gjennomfører noen gruppesamtaler for å diskutere utfallet av undersøkelsen.

Designtriangulering

Å kombinere flere forskningsdesign i et og samme forskningsprosjekt kan kalles designtriangulering. De vanligste formene for designtriangulering er:

  • Først velger man et eksplorerende design, deretter velges et deskriptivt eller kausalt design
  • Først velger man et deskriptivt design, deretter velges et eksplorerende eller kausalt design
  • Først velger man et kausalt design, deretter velges et eksplorerende eller deskriptivt design

Denne artikkelen og resten av artiklene i denne artikkelserien kan lastes ned og leses som en e-bok ved å klikke her !

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
Du leser nå artikkelserien: Forskningsdesign

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  Eksplorerende design >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Forskningsdesign
  • Eksplorerende design
  • Deskriptivt design
  • Kausalt design
  • Hva avgjør valg av forskningsdesign?
  • Studienes databehov avgjør valg av forskningsdesign
  • Valg av metode for datainnhenting
  • Utarbeidelse av utvalgplan
  • Krav til validitet og realibilitet
  • Du leser nå artikkelserien: Forskningsprosessen

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << ProblemMetoder for datainnsamling ved feltundersøkelser >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Forskningsprosessen
  • Situasjonsanalyse
  • Rammebetingelser
  • Forskningskompetanse
  • Tidsplan
  • Forskningsbudsjett
  • Forskningens «mentale blokkeringer» og metodiske forutsetninger
  • Identifiser beslutningssituasjonen og beslutningalternativene
  • Problem
  • Forskningsdesign
  • Metoder for datainnsamling ved feltundersøkelser
  • Utvalgsplan
  • Dataanalyse
  • Feilkilder og usikkerhet ved resultatene
  • Rapportskrivning
  • Oppfølging av forskningsresultatene
  • DEL
    Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler som har etablert en rekke selskaper de siste 20 årene. Samtidig som har han lang styre- og topp-leder erfaring. Han er utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH, og jobber til daglig som daglig leder i OnNet. På hobbybasis er han i tillegg ansvarlig redaktør for eStudie.no. Les mer.