Innholdsfortegnelse
Hva er en variabel og verdi?
Begrepet variabel er svært bredt, og kan defineres slik:
En variabel er en egenskap ved en enhet som kan måles og som kan anta minst to verdier
En variabel er med andre ord en samlebetegnelse vi bruker for å betegne de ulike egenskapene en enhet kan ha. Enkelte kaller en variabel for en enhetsattributt. En variabel er i praksis et symbol som representerer et vilkårlig tall eller element i en mengde. Elementene i denne mengden kalles verdiene til variabelen.
Begrepet verdi kan defineres slik:
En verdi er de forskjeller som kan finnes ved en variabel
Sammenhengen mellom uttrykkene; enhet, variabel og verdi kan illustreres slik:
Variabelens egenskaper
Alle variabler har ulike egenskaper og variabelens verdier forteller oss om hvilke variasjoner det er i egenskapene hos de ulike (utvalgs) enhetene. F.eks. kan variabelen kjønn kun ha to verdier – nemlig mann og kvinne, mens variabelen alder kan ha langt flere verdier f.eks. fra 1 – 80 år.
Når vi skal angi hvilke egenskaper og verdier en variabel kan ha, skiller vi vanligvis mellom verdier:
Dikotome variabler
Dikotome variabler er variabler som kan kun ha to verdier – f.eks. kjønn (Mann/kvinne).
Diskontinuerlige variabler
Diskontinuerlige variabler er variabler som bare kan inndeles i et bestemt (distinkte) antall verdier. F.eks. barn i en familie, fylker i Norge, land i verden og sivilstand for å nevne noe.
Kontinuerlige variabler
Kontinuerlige variabler er variabler som kan ha uendelig mange verdier. Eks. alder og inntekt.
Variabelens målenivå
I samfunnsvitenskapen skiller vi mellom fire ulike målenivåer; nominal-, ordinal-, intervall- og forholdstall nivå.
De ulike målenivåene kan rangeres hierarkisk som vist i pyramiden til høyre, og avgjør hvilke verdier det er mulig å måle ved variabelen.
Nominal nivå.
Det laveste målenivået kalles nominalnivå, og kjennetegnes av at det kun er mulig å sortere variablene i ulike kategorier. F.eks. menn og kvinner, land, fylker, ja og nei.
Ordinal nivå
Ordinal nivå er nest laveste målenivå, og kjennetegnes av at variabelen er en kategorivariabel som står i et ordnet forhold til en annen kategorivariabel.
Intervall nivå
Nest høyeste målenivå, og er variabler som kan uttrykkes i tall som kan plottes inn i en skala etter hverandre slik at de gir mening. De fire regningsartene; addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon kan utføres på en meningsfull måte på avstanden mellom to eller flere punkter på skalaen.
Forholdstall/ration nivå.
Det høyeste målenivået en variabel kan ha. Her eksisterer det et absolutt nullpunkt og alle matematiske beregninger kan foretas på variabelen. Eksempler på slike variabler er høyde, vekt, meter, kroner og volum.
En- og flerdimensjonal variabel
En undersøkelsevariabel kan beskrives som:
De egenskapene ved enhetene vi ønsker å studere
For å få en oversikt over alle potensielle undersøkelsesvariabler, er det hensiktsmessig å starte med å dele variablene opp etter deres “dimensjon”. Vi skiller vanligvis mellom en-dimensjonale og fler – dimensjonale variabler.
En-dimensjonal variabel
En-dimensjonale variabler er variabler som lar seg måle direkte. De er derfor relativt enkelt å fastslå størrelsen på. Eksempler på en – dimensjonale variabler er høyde, vekt, bosted og kjønn.
