Når du er syk kan du enten velge å gå på jobben selv om du er syk eller du kan gå til legen for å få en sykemelding. Det første kalles sykenærvær, mens det andre kalles sykefravær.
Innholdsfortegnelse
Definisjon av sykefravær og sykenærvær
Når vi snakker om sykefravær mener vi (betydning-definisjoner.com):
“Fravær fra lønnet arbeid på grunn av sykdom eller skade”.
Sykenærvær kan defineres som (Johns, 2010):
”å gå på jobb mens du er syk”
Sykefravær er i prinsippet en konsekvens av at en persons arbeidsevne (evne til å utføre arbeidsoppgavene) ikke er tilstrekkelig i forhold til de kravene jobben stiller (Bruusgaard og Claussen 2010).
Reguleres av arbeidsmiljøloven og folketrygdloven
Hvilke rettigheter en arbeidsgiver og arbeidstaker har i forbindelse med sykefravær er trukket opp i:
- Arbeidsmiljøloven – trekker opp lovverket rundt hvordan sykdom skal håndteres på en arbeidsplass, inkludert hvilke rettigheter og plikter arbeidsgiveren og arbeidstakeren har.
- Folketrygdloven – gir deg rett til å motta sykepenger i inntil 1 år, Arbeidsavklaringspenger (AAP) i inntil 4 år og uføretrygd ved mer enn 50% uførhet. Samt hvilke rettigheter partene har for å få denne rettigheten og arbeidsgiveren dekning av kostnadene.
Norge har ett av verdens høyeste sykefravær
Norge har i dag et høyere sykefravær enn alle andre vestlige land (PROBA samfunnsanalyse, 2014). Hver dag er ca 120 000 arbeidstakere sykmeldt, mens bortimot 65 000 er på attføring og over 45 000 er på rehabilitering. Det legemeldte sykefraværet var på 5,5% av befolkningen i 3 kvartal av 2014 (NAV, 2016). Staten betaler årlig ut nærmere 30 milliarder kroner i sykepenger. I tillegg kommer arbeidsgivers kostnader knyttet til de første 16 kalenderdagene (NAV, 2008). Sykefraværet er dermed en enorm kostnad for samfunnet og næringslivet.
Typer sykefravær
Det finnes mange ulike typer fravær. Et grunnskille er å skille mellom:
- Rødt fravær (skulk)
- Gult fravær (valgsituasjon)
- Grønt (nødvendig)
Denne graderingen kan ytterligere graderes ved å skille mellom unødvendig og nødvendig fravær:
- Unødvendig frivillig fravær (skulk)
- Nødvendig frivillig fravær (mestring)
- Unødvendig ufrivillig fravær (overfortolke, hypokondri)
- Nødvendig ufrivillig fravær (alvorlig sykdom/ skade)
Sykefraværslende
Sykefraværet kan være kortvarige eller langvarige. Vi må derfor skille mellom:
- Korttids sykefravær (inntil 3 dager)
- Mellomlangt sykefravær (4-16 dager)
- Langtids sykefravær (over 16 dager, inntil ett år)
Hvilke sykdommer skaper sykefravær?
Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er de to vanligste årsakene til sykefravær og trygdeytelser i Norge (Helsedirektoratet, 2013). Disse lidelsene rammer særlig folk med lav utdanning. Sykdom i muskel- og skjelettsystemet utgjør mellom 40 og 50 % av totale sykefraværstilfeller for både kvinner og menn. Den nest største diagnosegruppen er psykiske lidelser. I 1. halvår av 2005, var i overkant av 17 prosent av alle tilfellene knyttet til psykiske lidelser.
Dette er sykdomstilfeller som muligens kunne vært forebygget eller behandlet gjennom tiltak på arbeidsplassen (Helsedirektoratet, 2013) og sykdomsperioden kunne kanskje vært kortet ned gjennom bedre og riktig tilrettelegging av arbeidsoppgavene fra arbeidsgivers side (Helsedirektoratet, 2012).
Johns dynamiske modell for sykefravær og sykenærvær
Johns (2010) dynamiske modell for sykenærvær og sykefravær beskriver hvordan arbeidskontekstuelle faktorer kan påvirke valget mellom nærvær og fravær. Modellen tar utgangspunkt i at arbeidstakeren er i full jobb før det oppstår en helsesituasjon som er akutt, episodisk eller kronisk. Helsesituasjonens art og omfang vil være med å påvirke om det resulterer i sykefravær eller sykenærvær. Samtidig som både jobbfaktorer og personlige faktorer påvirke valget mellom sykefravær og sykenærvær. Eksempler på slike jobbfaktorer er jobbkrav, belønningssystem, fraværs- og sykenærværskultur, erstatningsmulighet og grad av tilrettelegging. Eksempler på personlige faktorer som påvirker valget er jobbholdninger, personlighet, oppfattet rettferdighet, kjønn og oppfattet fraværslegitimitet (Johns, 2010).
Forskning har indikert at jobbfaktorer og kontekst har større betydning for avgjørelsen enn personlige faktorer (Hansen & Andersen, 2008). Johns (2010) mener at sykenærvær og sykefravær må ses på som to atskilte hendelser over tid, hvor forekomsten av det ene kan påvirke sannsynligheten for forekomsten av den motsatte hendelsen senere.
Caverley (2007) fant ut at det var et sterkere forhold mellom sykenærvær og helse, enn mellom sykefravær og helse. Studien viste at sykenærvær var mer forutsigbart enn sykefravær, ved at sykenærvær viste seg å være en sterkere prediktor for helse enn sykefravær. Helse utgjorde tre ganger så mye av variansen i sykenærvær sett i forhold til sykefravær (Caverley et al., 2007).
Årsaker til sykefravær
Sykefravær er en konsekvens av at vi tar en beslutning om at vi ikke kan arbeide. Denne beslutningen er resultatet av en serie prosesser hvor mange av årsakene ikke er bevisste. Figuren under beskriver en rekke av disse prosessene på individnivå, virksomhetsnivå og samfunnsnivå som påvirker sykefraværet.
Hva som skaper sykefravær er alltid et kompleks bilde, hvor vi kan gruppere årsakene i tre hovedårsaker til at sykefraværet oppstår:
Disse forholdene kommer vi tilbake til i de påfølgende artiklene om sykefravær.
