Styring av virksomhetens strategier, prosesser, ressurser og mennesker på alle nivåer i organisasjonen er viktig for måloppnåelsen, eller som Busch, Vanebo, Johnsen (2002:85) sa det:
Det er summen av den totale styring som gir uttrykk for hvor godt ledelseprosessen fungerer i virksomheten
Det finnes mange forskjellige former for styring og kontroll. I litteraturen er det vanlige å skille mellom følgende former for styring og kontroll:
- Eierstyring – styring og kontroll av atferden til virksomhetens eiere og topp-ledelsen
- Strukturstyring – styring og kontroll av atferden ved hjelp av organisasjons- og gruppestrukturen
- Verdistyring – styring og kontroll av atferd gjennom de verdier og normer som utvikles i virksomheten
- Planstyring – styring og kontroll av atferden ved hjelp av virksomhetens planer
- Mål- og resultatstyring – styring og kontroll av de resultatene som oppnås mot de målene som er satt.
- System- og prosess styring – styring og kontroll av atferden gjennom å styre systemet og prosessene som skaper resultatet.
- Mellommenneskelig styring – styring og kontroll gjennom den løpende dialogen med medarbeiderne, kundene, leverandørene og andre interessenter.
- Regelstyring – styring og kontroll av atferd gjennom etablering av formelle regler
Eierstyring
Det finnes mange måter for eierstyring. De vanligste formene for eierstyring er gjennom regler som er nedfelt i virksomhetens vektekter, oppsplitting av aksjene i A- og B-aksjer eller i en aksjonæravtale mellom aksjonærene. Samt gjennom de allminnelig stemmereglene som gjelder på generalforsamlingen, valg av styre og utformingen av styreinstruksen.
Hvordan eierne velger selskapsform og konfigurerer selskapet for å ivareta sine egeninteresser gjennom vedtektene, aksjonæravtaler og valg av styre og administrerende direktør er noe jeg ikke tar for meg i denne artikkelserien, da dette omtales i artikkelserien om “Eierstyring” eller “Corporate Governance” som det heter på engelsk.
Strukturstyring
Hvordan topp-ledelsen kan styre virksomheten gjennom sitt valg av strukturkonfigurasjon er den mest grunnleggende styringsformen. Dette er imidlertid ikke et styringsverktøy lederen kan bruke i sitt operative arbeid, da denne formen for styring defineres når vi velger hvilke permanente styringsprinsipper vi skal følge i forbindelse med valg organisasjonsstruktur.
