Styremedlemmene må kunne stole på hverandre, ha tillit til hverandre og leve etter mottoet “åpenhet innad og lukkethet utad“. De må med andre ord kunne snakke om det meste uten å være redde for at sensitiv informasjon som kan skade selskapet skal komme ut “på byen” i etterkant av styremøtene, sier Per Thoresen på sidene til Lederkilden. En uttalelse som må kunne si å være en del av “god styrepraksis“.
Aksjeloven og allmennaksjeloven har ingen særlige regler om styremedlemmers taushetsplikt, men det fremkommer av forarbeidende til aksjeloven at:
“En lojalitetsplikt for styremedlemmene kan utledes av den alminnelige regel om at styret som andre oppdragstakere skal ivareta oppdragsgiverens interesse under utførelsen av oppdrag”
Styremedlemmer har med andre ord en alminnelig plikt til å ivareta selskapets interesser på en forsvarlig måte og ikke spre informasjon som kan skade selskapet. Styremedlemmer har plikt til å sørge for at opplysninger som de blir kjent med ved utøvelsen av sitt styreverv ikke blir spredd til personer som ikke har noen legitim grunn til å bli kjent med disse opplysningene.
Generell taushetsplikt
Styret må således behandle forretningshemmeligheter, forretningsstrategiske spørsmål, produksjonsmetoder, personalforhold, interne prosesser, eksterne avtaler, planer om oppkjøp/nedleggelse, forhold som kan skade omdømme med konfidensialitet, da dette kan være uheldig og skadelig hvis konkurrenter eller andre utenforstående blir kjent med dem (Knudtzon, 2018).
Hvor langt taushetsplikten strekker om selskapets forhold må vurderes på et konkret grunnlag. Vurderingsmomenter vil være formålet med å gi opplysningene videre, opplysningenes art og hvor skadelig det vil være for selskapet om opplysningene blir kjent utenfor styret (Knudsen, 2015).
Styremedlemmer kan dessuten lett komme i en situasjon hvor de sitter inne med opplysninger gjennom sitt styreverv som de kan ha nytte av i andre sammenhenger. Spesielt gjelder dette for de ansattes representanter i styret. Dette krever ekstra varsomhet. I praksis kan dette være krevende, da styremedlemmet lett kommer i en vanskelig personlig konfliktsituasjon som gjør at lojalitetsforpliktelsen lett kan brytes. Lojalitetsplikten er altså et utgangspunkt for rekkevidden av taushetsplikten (Knudtzon, 2018).
Det er bred enighet om at styremedlemmer valgt av de ansatte kan diskutere konfidensielle saker med sine rådgivere, for eksempel styret i den lokale fagforeningen, forutsatt at disse behandler opplysningene slik at de ikke blir spredt. Det er også adgang til å drøfte en sak med fagekspertise for eksempel sentralt i egen organisasjon (Tekno, 2018).
Ved beslutning om taushetsplikt skal det på den ene side tas hensyn til de mulige skadevirkninger som kan framkomme hvis informasjonen gis; på den annen side må det tas tilbørlig hensyn til de ansattes interesse i at informasjonen allikevel blir gitt. Taushetsplikt kan derfor kun pålegges når dette er særlig begrunnet (Knudtzon, 2018).
