Språket (koding og dekoding) i kommunikasjonsmodellen

Språkets betydning i kommunikasjonsmodellen

Språket står sentralt i den lineære kommunikasjonsmodellen. Snakker ikke partene det samme språket, er det heller ikke mulig å kommunisere. Kommunikasjonsmodellen vi har gått igjennom så langt må derfor utvides med ytterligere to begreper: koding og dekoding. Deres posisjon i kommunikasjonsmodellen er vist i modellen under.

Betydningen av korrekt koding og dekoding av budskapet

I all kommunikasjon må senderen tilpasse budskapet til både kanalen og mottakeren. Budskapet må utformes slik at den kommer fram til mottakeren på en måte som mottakeren forstår, og det må utformes på en måte som gjør det mulig å formidle budskapet gjennom den valgte kanalen.

For å få til en god kommunikasjonsprosess må:

• senderen kode (utforme) budskapet sitt på en måte som mottakeren forstår
• mottakeren dekode (tolke) senderens kodene (budskapet) på “riktig” måte.

Språket står derfor sentralt i all kommunikasjon. Det er stor forskjell på å snakke til en tenåring og til en pensjonist. Kodene (språket) må tilpasses mottakernes basisinformasjon, interesser, behov og ønsker, intelligens, holdninger, læring, følelser, personlighet, hukommelse osv.

Skal du lykkes med å kommunisere et budskap til en mottaker må kodene tilpasses til både de individuelle faktorene som til de samfunnsmessige faktorene som påvirker atferden. Husk i denne sammenheng at kroppsspråket utgjør 70% av det som blir kommunisert, mens den verbale kommunikasjonen kun står for 30%.

Tegnene og språkets funksjon

Tegnene og språket har mange ulike funksjoner. Roman Jakobson skiller mellom seks ulike måter å bruke språket på;

1. Den informative eller referensielle funksjonen. Fokus på det som omtales, på konteksten.
2. Den ekspressive eller emotive funksjonen. Fokus på avsenderen, som er opptatt av å formidle sin holdning til eller sine følelser overfor det omtalte.
3. Den appellative eller konative funksjonen. Fokus på mottakeren. Hensikten med teksten er å påvirke, overbevise eller overtale mottakeren.
4. Den metaspråklige funksjonen. Fokus på koden. Hensikten kan være å oppklare misforståelser.
5. Den fatiske funksjonen. Fokus på situasjonen. Hensikten kan være å etablere et forhold mellom sender og mottaker; «small talk».
6. Den poetiske eller estetiske funksjonen. Fokus på selve meldinga, på vellyden, skjønnheten eller stilen i teksten mer enn på informasjonen.

Vanligvis vil mer enn én av funksjonene være til stede samtidig i en tekst.

Persepsjonsprosessen

Når det gjelder måten mottakeren vil velge å dekode senderens koder på, vil dette være avhengig av mottakerens persepsjonsprosess. En prosess som tar for seg og beskriver hvordan vi oppfatter og tolker de signalene vi kontinuerlig blir utsatt for i vår hverdag. En prosess du må kjenne for å kunne forstå hvordan du skal dekode dine koder på en måte som gjør at de blir dekodet på en korrekt måte av mottakeren.

Mottakerens dekoding av signalene i budskapet vil starte med at hjernen vil prøve å organisere impulsene de mottar for å finne en sammenheng mellom sanseinntrykkene hjernen mottar. Ved å ta i bruk all tilgjengelig informasjon, dvs. erfaring, kunnskap, intuisjon og de ytre impulsene, vil hjernen prøve å ordne inntrykkene og knytte de ulike delene sammen til en meningsfull helhet.

Selektiv eksponering

Siden hjernen ikke har kapasitet til å ta imot og tolke alle ytre impulser (sanseopplevelser) den mottar vil den kontinuerlig være opptatt av å velge ut ut det som er viktig, og glemme resten. Vi lar oss eksponere for det vi finner lystbetont og prøver å unngå det som ikke er lystbetont. Når vi kjøper en avis velger vi en avis som bekrefter vårt politiske syn. Er vi ute og kjører bil legger vi hovedsakelig merke til veien, skiltene og de øvrige trafikkantene. Vi legger ikke merke til arkitekturen til husene eller klærne til de forbipasserende. Vi selekterer ut det som vi anser som viktig (trafikken), og overser resten (omgivelsene). Slik vil det være i alle livets situasjoner, også i forbrukeratferden. Denne selektive utvelgingsprosessen kaller vi for selektiv eksponering.

Perseptuelt forsvar og perseptuell blokkering

Psykologen Joseph Klapper kom fram til at mennesker ikke ukritisk mottar andres meninger og synspunkter – i hvertfall ikke reklamebudskap. Vi har en tendens til å se bort fra informasjon (stimuli) som bryter med de inngrodde forestillinger og holdninger. Tror du Helsedirektoratets advarsel på alle sigarettpakker om at det er helsefarlig å røyke når frem til de som aller mest trenger å endre sine røykevaner? Neppe. Vi sensurerer bevisst, men som regel ubevisst, ut det som ikke oppfattes som lystbetont eller som strider mot våre verdier. Denne forsvarsmekanismen kalles av psykologene for perseptuelt forsvar.  

Et annet sentralt begrep i denne sammenheng er perseptuell blokkering – mennesket evne til å stenge ute uønskede signaler. Snakk med en som bor i nærheten av en flyplass om han legger merke til flystøyen, eller spør en person om hvilke reklamefilmer som har blitt vist i løpet av kvelden. De husker kun to eller tre av de kanskje 20 – 30 innslagene som har blitt vist i løpet av kvelden. Hadde vi ikke hatt en slik evne til å stenge visse stimuli ute, ville vi kanskje enkelt blitt “overstimulert”. Alt ville ha blitt et stort kaos, da ingen er i stand til å motta, tolke, huske og forholde seg til alle stimuli man blir utsatt for i løpet av en “normal” dag i det moderne informasjonssamfunnet.

Les mer: Perseptuelt forsvar og perseptuell blokkering

Selektiv oppmerksomhet

Dem som går med planer om å kjøpe seg en ny bil blir lett oppmerksom på reklame, avisartikler o.l. om biler, mens de som ikke går med slike planer omtrent ikke kan huske å ha sett en eneste bilannonse. De har i hvertfall ikke lest noen av dem de har sett. Fenomenet kalles selektiv oppmerksomhet, og går ut på at alle bevisst eller ubevisst har “antenner” ute som fanger opp informasjon som er av interesse for vedkommende i dag.

Selektiv eksponering

For å verne om våre egne verdier, holdninger og fordommer mot alt som kan utfordre de foretar vi det psykologene kaller selektiv persepsjon. Dvs. at vi tolker impulsene som slipper gjennom den selektive eksponerinsprosessen slik at det best passer overens med våre eksisterende standpunkt og meninger. Spesielt er faren for selektiv perspeksjon stor hvis budskapet er uklart. En tredje prosess som er med på verne våre meninger er selektivt minne. Dvs. at vi har en tendensen til å huske det vi ønsker å huske, og glemme resten. Det vi ønsker å huske er selvfølgelig det som passer med våre eksisterende meninger og holdninger.

Som du skjønner er det utrolig viktig at du har gjort deg grundig kjent med persepsjonsprosessen for å kunne forstå kommunikasjonsprosessens koding og dekoding av kodene i budskapet.

Oppsummering

Kommunikasjonseffektene du må oppnå gjennom kodingen av budskapet ditt, før du kan gjøre deg opp noen forhåpninger om å få det resultatet av kommunikasjonsforsøket du ønsker, er angitt i AIDAS-modellen, som også er verdens eldste kommunikasjonsmodell.

Ønsker du å lære hvordan du kan gå frem for å prøve å påvirke mottakernes tolkning (dekoding) av et budskap, er de 6 påvirkningstrategiene til Cialdini et godt utgangspunkt.