Lightspeed webhotell

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 8 av 21 artikler om Organisasjonskultur

    Denne artikkelen er del 14 av 31 artikler om Sosialiseringsprosessen

Innenfor alle kulturer og sub – kulturere finnes det en rekke mindre grupper som vi kaller for sosiale klasser. En sosial klasse er definert som:

“En relativ stabil inndeling eller gruppering av personer, etter bestemte kriterier som f.eks yrke, rase, status, inntekt, sosial rolle osv.”

Sosiale klasser kan forklares som en gruppe som er en relativ like når det gjelder psykologiske faktorer som f.eks. verdioppfatning, livsstil, interesser og atferd.

I en marxistisk klasseanalyse vil også eiendomsretten til produksjonsmidlene være avgjørende for klassetilhørigheten. Det er vanlig å si at et sosialt lag er:

et visst antall individer som befinner seg omtrent på samme nivå i totalfordelingen av goder og byrder.

Sosiale lag kjennetegnes m.a.o. av at medlemmene er like hverandre m.h.t. formue, inntekt, yrke, utdanning, makt, anseelse eller lignende. Det er selvfølgelig umulig å si at det finnes X antall sosiale lag eller klasser i Norge, da dette vil avhenge av hvordan vi velger å segmentere/inndele forbrukerne.

David Ricardo, en av de klassiske økonomene, delte samfunnsborgerne inn i følgende sosiale klasser:

  1. Kirken og staten

  2. Godseiere

  3. Kapitalister

  4. Arbeidere

Karl Marx brukte en noenlunde lignende inndeling. Han skilte mellom:

  1. Overklassen. Eiere av produksjonsmidler. Har gode levevilkår og høy sosial status

  2. Middelklassen. Har mindre formuer og gode økomiske kår. Dreier seg om ledere spesialister.

  3. Arbeiderklassen. Eier kun bolig. Har svake økonomiske kår og lav velferd

  4. De underpriviligerte. De ressurssvake og fattige. Arbeidsledige

Statistisk Sentralbyrås forbrukerundersøkelse bruker enn mer nyansert inndeling:

  1. ufaglærte arbeidere

  2. faglærte arbeidere

  3. funksjonærer på lavere nivå

  4. funksjonærer på mellom nivå

  5. funksjonærer på høyere nivå

  6. gårdbrukere og fiskere

  7. selvstendige næringsdrivende

Man kan selvfølgelig legge andre inndelinger til grunn. Vi kan for eksempel snakke om:

  • Lavtlønnede/høytlønte

  • Akademikere/håndverkere/ufaglært arbeidskraft

  • Østkanten/vestkanten

  • Nordmenn/innvandrere

  • Kristne/muslimer osv.

I det norske samfunnet finnes det både ideologiske og materielle klasseskiller hevder enkelte. Det hevdes også at vår klasseposisjon har betydelig innvirkning på fordelingen av de materielle belønningene i samfunnet, og at klassene skiller seg markert fra hverandre når det gjelder fritidssysler, forbruk, bolig, frynsegoder, yrke, utdanning og kulturelle aktiviter.

Skal man skille ut de ulike sosiale klassene fra hverandre kan man f.eks. se på faktorer som; stilling, personlig opptreden og eiendeler. Personlige eiendeler er mye brukt til å skille ut sosiale klasser, da de ofte forteller “hvem du er”. Eiendeler symboliserer forskjellige verdier og oppfatninger i samfunnet. Eiendeler som hytter, hus, biler, båter osv. er i dag viktige statussymboler. De har stor betydning for hvor man blir plassert på “statusstigen” og kan gi eierne en spesiell “identitet”. Se f.eks. på bilmerkene; hvem kjører hva ? Er du “fornuftig og økonomisk” kjører du f.eks. Volvo, de “ungdommelige” kjører GTI modellene, de “etablerte med suksess” har Mercedes, de ” miljøbevisste” kjører diesel osv.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Organisasjonskultur

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << ReferansegruppeSubkultur >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Kultur
  • Organisasjonskultur ( bedriftskultur )
  • Hvordan lærer vi hva som er ”rett og galt”?
  • Familien (Primærgruppen)
  • Kulturelle generasjoner (Generasjon X, Y og Z)
  • Venner og bandwagon – effekt
  • Referansegruppe
  • Sosiale klasser
  • Subkultur
  • Hvordan studere og påvirke organisasjonskulturen?
  • Elementene i en organisasjonskultur
  • Virkelighetsoppfatningen og grunnleggende antagelser
  • Verdi og verdier
  • Verditolkning: – Hvordan forstå og tolke verdiene?
  • Sosiale og moralske normer
  • Artefakter og symboler
  • Kulturuttrykk
  • Vinnerkultur
  • 4 forutsetninger for en prestasjonskultur
  • 9 grep for å bygge en prestasjonskultur
  • Effektiv gruppekultur
  • Du leser nå artikkelserien: Sosialiseringsprosessen

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Språk klassifiseringKulturelle generasjoner (Generasjon X, Y og Z) >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Økologisk utviklingsmodell (micro-, messo-, exo- og makrosystemet)
  • Demografi & demografisk segmentering
  • Sosialiseringsprosessen
  • Samfunnsosialisering (sekundærsosialisering)
  • Kultur
  • Subkultur
  • Verdi og verdier
  • Sosiale og moralske normer
  • Sosiale roller (Uformelle- og formelle roller)
  • Artefakter og symboler
  • Kulturuttrykk
  • Språk
  • Språk klassifisering
  • Sosiale klasser
  • Kulturelle generasjoner (Generasjon X, Y og Z)
  • Babyboomere
  • Generasjon X
  • Generasjon Y (“Millennials”)
  • Generasjon Z (“Snøfnuggenerasjonen”)
  • Primærsosialisering
  • Referansegruppe
  • Venner og bandwagon – effekt
  • Tostegs hypotesen – “jungeltelegrafen” (Word Of Mouth)
  • Opinionsleder
  • Familien (Primærgruppen)
  • Eriksons 8-trinnsmodell
  • Identitet eller rollekonflikt – ungdomstiden
  • Nærhet eller isolasjon – utviklingen i tidlig voksenalder
  • Produktivitet eller stillstand – utviklingen «midtveis i livet»
  • Jeg-integritet eller fortvilelse – utviklingen mot og i alderdommen
  • Prososial atferd