Situasjonsetikk (situasjonisme)

Hva er situasjonsetikk?

Situasjonsetikk, også kjent som situasjonell etikk eller situasjonisme, er en etisk teori som hevder at moralske beslutninger bør tas ut fra konteksten i en gitt situasjon snarere enn å følge faste regler eller universelle prinsipper.

Situasjonsetikk legger vekt på fleksibilitet, kontekstuell vurdering, og den moralske agentens evne til å bruke sin skjønn i å avgjøre hva som er riktig handling i en spesifikk situasjon.

Grunnprinsipper i situasjonsetikk

Noen viktige grunnprinsipper i situasjonsetikk er:

1. Kontekstuell moral:

   • Situasjonsetikk mener at moral ikke kan reduseres til absolutte regler eller forskrifter som gjelder i alle situasjoner. I stedet må den moralske agenten vurdere konteksten og omstendighetene før de bestemmer hva som er riktig handling.
   • Hver situasjon er unik, og det som er riktig i én situasjon kan være galt i en annen, selv om situasjonene kan virke like.

2. Kjærlighet som høyeste prinsipp:

   • Mange tilhengere av situasjonsetikk, særlig de som følger Joseph Fletchers form for situasjonsetikk, mener at kjærlighet, og spesielt agapekjærlighet (ubetinget kjærlighet for andre), bør være det overordnede prinsippet som styrer moralske beslutninger.
   • Fletchers situasjonsetikk legger til grunn at handlinger skal vurderes ut fra hvorvidt de fremmer kjærlighet og medmenneskelighet i en gitt situasjon.

3. Fleksibilitet:

   • Situasjonsetikk krever at moralske agenter bruker sin egen vurdering og skjønn i å avgjøre den beste handlingen i hver enkelt situasjon. Det innebærer at man må være åpen for å tilpasse sin moraltilnærming når situasjonen krever det.
   • Dette står i kontrast til deontologiske etiske teorier, som krever at man alltid følger faste regler uansett situasjonen.

4. Moral relativisme:

   • Situasjonsetikk har ofte blitt assosiert med moral relativisme, der det ikke finnes objektive moralske sannheter, men hvor riktig eller galt avhenger av konteksten og individets vurdering.
   • Selv om situasjonsetikk ikke nødvendigvis benekter universelle moralverdier, argumenterer den for at disse verdiene må anvendes på en måte som er hensiktsmessig for den konkrete situasjonen.

Joseph Fletchers situasjonsetikk