En kritikk av Stimulus Respons (SR) teorien
Er du interessert i å studere kommunikasjonseffektene i kommunikasjonsprosessen kan SOR- modellen være et utgangspunkt for studiet. Stimulus Organism Response – modellen (SOR-modellen) ble utviklet av Woodworth, (1929) som en utvidelse av og som et svar på kritikken mot Pavlov sin klassiske teori om stimulus-respons (SR) teorien. En teori som antyder at følelser og atferd forårsakes av det ytre miljøet individet befinner seg i. SR-modellen tar imidlertid ikke hensyn til “organismen” eller personen som reagerer på stimulansen. Siden det ble observert at en respons kunne formes av en persons følelser alene var dette et bevis på at SR-teorien ufullstendig. Som en motreaksjon på dette ble SOR-modellen lansert.
Kort fortalt sier SOR-modellen at et stimulus vil utløse en respons basert på de indre følelsene eller oppførselen til en organisme (person). Denne interne behandlingen av stimulansen kan være bevisst eller ubevisst. Det utløser videre en følelse som fører til en respons. Den resulterende responsen kan være intern, som økt hjertefrekvens, eller ekstern, som gråt.
Hva er Stimulus Organism Response Theory?
SOR er en forkortelse for:
- Stimulus (S)
- Organisme (O)
- Reaksjon (R)
Modellen kalles også for Stimulus Organism Response Theory.
SOR-modellen består av tre strukturer – stimulus, organisme og respons – som bestemmer hvilken adferd vi utviser etter å ha blitt eksponert for et stimuli (påvirkningsforsøk). SOR- modellens kjernebudskap er:
effekten av et stimuli er de reaksjonene som mottakeren viser som en følge av at de har mottatt et stimuli.
SOR modellen sine komponenter
Modellen kan fremstilles slik:
