Regnskapet

Mens budsjettet forteller oss hvilke ressurser virksomheten planlegger å bruke i en planleggingsperiode og hvilket resultat som forventes oppnådd med denne ressursbruken, forteller regnskapet i ettertid hvordan denne  estimeringen av virksomhetens kostnader og inntekter gikk.

Vi bruker derfor ulike former for regnskapsanalyser for å kontrollere hvordan de budsjetterte resultatene, i form av kostnader og inntekter, gikk. 

Hva er et regnskap?

Et regnskap er en oppstilling over:

inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld til et regnskapobjekt, fremstilt etter at en regnskapperiode har utløpt

Regnskapet viser hvilke økonomiske transaksjoner en virksomhet har gjort i et tidsrom, og består i praksis av fire elementer;

• resultat – viser den økonomiske utviklingen fra en periode til en annen og viser til bedriftens inntjening og lønnsomhet i regnskapsperioden.
• balanse –  viser den finansielle posisjonen til en virksomhet i slutten av en regnskapsperiode, med oppstilling av eiendeler, gjeld og egenkapital.
• kontantstrøm – viser bevegelsen av kontanter inn og ut av en bedrift innenfor en tidsperiode. Kontantstrømanalysen er vanligvis delt opp i tre aktiviteter; 
  – drift
  – finansiering
  – investering
• noteopplysninger

Et regnskap er kort sagt et hjelpemiddel for å vurdere den økonomiske stillingen til et regnskapobjekt (f.eks. et selskap) i en regnskapsperiode.

Regnskapets formål:

Regnskapet har som formål å gi en oversikt over bedriftens økonomiske stilling. Regnskapet viser f.eks. hva bedriften har av kontanter, varer, fordringer, gjeld, formue og om bedriften går med overskudd eller underskudd. Regnskapet gir også de opplysningene man trenger for å fastsette prisene på varene eller tjenestene bedriften selger. Regnskapet danner med andre ord grunnlaget for bedriftens pris kalkulasjon.

I tillegg gir regnskapet den informasjonen man trenger for å kunne styre virksomheten og fatte beslutninger.

Myndighetene krever dessuten at man fører et regnskap etter bestemte regler, lover og forskrifter, slik at de kan bruke regnskapet som utgangspunkt for beregning av skatter og avgifter som bedriften skal betale.

Former for regnskap:

Vi skiller vanligvis mellom finansregnskapet og driftsregnskapet. Også kalt ekstern- og internregnskap.

Finans regnskapet (årsregnskapet)

Finansregnskapet, også kalt årsregnskapet, er det offisielle regnskapet til virksomheten. Regnskapet leveres til myndighetene en gang i året og gjelder fra 1 januar til og med 31 desember.

Alle som tar kontakt med Brønnøysund registrene kan bestille dette regnskapet. Regnskapet kalles derfor også ofte for ekstern regnskap, da dette er det offisielle regnskapet som presenteres for virksomhetens omgivelser (eiere, aksjonærer, skattemyndighetene og almenheten generelt).

Selskapsloven, aksjeloven og skatteloven inneholder detaljerte regler for hvordan finansregnskapet skal føres.

Finansregnskapet er dessuten ofte preget av  regnskapet legges til grunn for skatteberegningen, og at kreditorene ofte studerer regnskapet når de skal vurdere bedriftens kredittverdighet. Det forekommer ikke sjelden  at man manipulerer med regnskapet for å redusere skatten, eller for å gjøre et godt inntrykk på kreditorene.

Drifts/intern regnskapet

Driftsregnskapet er det regnskapet virksomheten bruker internt i sin økonomistyringen. Det er ikke påbudt å føre et driftsregnskap, slik tilfellet er med finansregnskapet.

Fordelene med driftsregnskapet er imidlertid at man står helt fritt når det gjelder valg av vurderingsprinsipper, og tallene man kommer frem til blir ikke offentliggjort. Det er derfor liten grunn til å skjele til skattemyndighetene og kreditorene når man skal utarbeide regnskapet.

Siktemålet er ene og alene å finne fram til en så korrekt resultat beregning som mulig, og å skaffe tilveie en oversikt over den verdiomformingen som skjer i bedriften.  Spesielt legger man vekt på å få belyst lønnsomheten av primæraktivitetene.

Siden driftsregnskapet ikke er bundet av noen former for restriksjoner, kan man legge til grunn de vurdering normene som man mener er de mest korrekte ut fra et bedriftsøkonomisk synspunkt. I praksis bil det si at man har anledning til å legge til ulike former for kalkulatorirske kostnader til de faktiske kostnadene som har påløpt i en regnskapsperiode. Det har man ikke anledning til å gjøre i finansregnskapet, men er nødvendig for å få et riktig bilde av lønnsomheten. De viktigste kalkulatorirske kostnader er renter, avskrivninger, husleie og eierlønn.

Et minstekrav til driftsregnskapet er det viser hvilke produkter og aktiviteter som bedriften tjener penger på, og hvilke som er ulønnsomme. For at driftregnskapet skal bli et effektivt verktøy kreves det imidlertid at regnskapet interegreres med bedriftens budsjettering.

Ettersom regnskapet er et så stort og omfattende fagfelt henviser jeg til min artikkelserie om regnskapet for nærmere informasjon om regnskapet, regnskapsprosessen og arbeidsgangen ved å lage de ulike regnskapformene.