Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 7 av 29 artikler om Kjøpsprosessen

    Denne artikkelen er del 5 av 26 artikler om Produkt

Det er stor forskjell på å kjøpe en pakke smør og en ny bil. For at det skal ha noe mening å snakke om hvordan kjøpsprosessen forløper nå vi ikke glemme at denne kjøpsprosessen vil være avhengig av mange forhold. Deriblant hvordan produkttype vi snakker om.

I denne sammenheng skiller vi mellom:

  • Nødvendighetsvarer
  • Dagligvarer
  • Utvalgsvarer
  • Spesialvarer
  • Luksusvarer
  • Kapitalvarer

Nødvendighetsvare

Nødvendighetsvarer er:

“Produkter som er nødvendig og som vi ikke kan unnvære”

Nødvendighetvarer er produkter vi er avhengig av og som vi forbruker daglig eller jevnlig, f.eks. vaskepulver, såpe og poteter. Disse produktene kjøpes rutinemessig og uten større vurderinger, da vi det ikke er et spørsmål om vi trenger dem eller ikke. De koster normalt lite og oppfattes ofte som homogene produkter.

Når dette er sagt må det samtidig legges til at det finnes unntak fra denne regelen. Livsnødvendige medisiner, f.eks. insulin til en diabetiker, er en nødvendighetsvare vi trenger for å kunne leve, men de koster mye og det er ikke likegyldig hvem vi kjøper dem fra. Denne regelen gjelder ikke for Norge, hvor Folketrygden dekker utgiftene utover egenandelkortet, men for andre land er dette en realitet.

Dagligvare

Dagligvarer er i markedsføringlitteraturen gjerne produkter som kjøpes hyppig, og ofte dreier det seg om standardiserte merkevarer som er godt innarbeidet i hodet på forbrukerne. Dette gjør at disse produktene ofte er vanekjøp som preges av rutiner uten store overveielser.

Dette er varer som de kjøper mer eller mindre automatisk når behovet melder seg. F.eks. matvarer, mindre husholdningsartikler, tobakk, sjokolade osv. Disse varene kjøpes ofte, er relativt rimelig og det skilles mindre krav til service og veiledning.

Kjøp av dagligvarer kan igjen deles inn i:

  • Vanekjøp: kjøp som er faste fra gang til gang, eks kjøp av VG.
  • Impulskjøp: kjøp du ikke har planlagt å kjøpe, men som du likevell legger i handlekurven. Du kjøper kanskje med en sjokolade som ligger rett ved kassen.
  • ”Krise”-kjøp: når du f. eks kjøper med en paraply på vei hjem fra jobben, fordi det regner.

Ofte dreier det seg om standardiserte merkevarer som er innarbeidet ved reklame, og som er lett å kjenne igjen. Kjøpprosessen er her preget av rutinekjøp, og produktene er ofte homogene. Det er derfor vanlig å anta at dagligvarer nærmest har en uelastisk etterspørselskurve, noe som betyr at prisens betydning som konkurransemiddel ikke er så vesentlig som de andre konkurransemidlene.

Siden kunden bruker lite tid på planlegging av slike kjøp, gir dette grunnlag for impulskjøp idet kunden passerer hyllene og utstillingen av varer. Dagligvarer selges normalt gjennom selvbetjening i butikken.

Legger vi norsk lov til grunn, defineres dagligvare i Lov om handelsvirksomhet som:

«matvarer og andre nærings- og nytelsesmidler, dyremat, vaske- og rengjøringsmidler, toalettartikler, husholdningsvarer av papir og plast, bone-, rense- og pussemidler».

Utvalgsvare

Utvalgsvarer er:

“Differensierte kjøp som skjer etter en grundig overveielse fordi de koster mer”.

Eksempler på slike varer er hvite- og brunevarer, klær og møbler.

Det som kjennetegner disse varene er at forbrukerne sammenligninger tilbudene på markedet før den endelige kjøpsbeslutningen treffes. Dette gjør de fordi utvalgsvarer er hetrogene produkter, hvor det ikke er det samme hvilket merke og leverandør som velges.

Det er vanlig å anta at utvalgsvarene er de produkttypene som har størst priselastisitet. Dette fordi produktene koster en del, samtidig som det finnes flere identiske produkter som tilfredsstiller de samme behovene. Prisens betydning som konkurransemiddel er her kanskje større enn i noe annet marked.

Spesialvare

Spesialvarer er veldig like utvalgsvarer, men skiller seg ut ved at de etter forbrukernes mening ikke kan sammenlignes med andre varer. De finnes kanskje bare i noen utvalgte butikker og finnes kanskje bare i et begrenset antall.

Kjøperne er villige til å ofre mye for å få varen, og prisen spiller en mindre rolle. Det er imidlertid vanlig å anta at også disse produktene har en elastisk etterspørsel. Spesialvarer er eksklusive produkter slik som kjente merkeklær, antikviteter, Rolls Royce og Rolex-klokker o.l (Framnes og Thjømøe 2001:46). Slike produkter kjøpes normalt med uregelmessige mellomrom etter nøye overveielser, men uten særlig vekt på sammenligning med andre alternativer.

Luksusvare

Luksusvarer er dyre spesialvarer som kjøpes fordi de er dyre og gir sosial status ved å være eier av ett av disse dyre, sjeldne produktene. Prisen er mindre viktig for slike produkter enn merke- og statusverdien produktet gir kunden. Priselastisiteten er derfor lavere for luksusvarer enn for utvalgs- og spesialvarer.

Luksusvarer kjøpes sjelden etter grundige overveielser av merke- og statusverdien og ses ofte på som en investering, dvs. som en kapitalvare, hvis vi snakker om ekstremt dyre luksusprodukter som kun finnes i et svært begrenset antall.

Luksusvarer er normalt svært avhengig av markedets inntektselastisitet. Øker forbrukernes kjøpekraft (inntekt), øker også normalt etterspørselen etter luksusprodukter, da folk flest får mer tilgjengelig overskuddskapital. Dvs. tilgjengelig kapital som ikke er øremerket livsnødvendige formål.

Kapitalvare

Kapitalvarer er dyre produkter som vi kjøper etter en grundig vurdering av de økonomiske sidene ved produktet eller investeringen som vi anser dette som. Kapitalvarer kjennetegnes av at de ikke forbrukes i løpet av kort tid, hvor kort tid regnes som et år. De varer i mange år og avskrives i regnskapet.

Eksempler på kapitalvarer er eiendom, boliger, aksjer, båter, frimerkesamlinger og kunst.

Kjøp av kapitalvarer i et samfunnsøkonomisk perspektiv er en realinvestering, det vil si en tilvekst til realkapitalen.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Kjøpsprosessen

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Lav og høyinvolveringsprodukterLuksuskjøp >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Kjøpsprosessen
  • Forhold som virker inn på kjøpsadferd
  • Markedets betydning i kjøpsprosessen
  • Type kjøp: Nykjøp, gjenkjøp, merkjøp og tilleggskjøp
  • Kjøpsformer (strukturert-, ustrukturert- og impuls kjøp)
  • Lav og høyinvolveringsprodukter
  • Produkttyper (nødvendighets-, daglig-, utvalgs-, spesial-, luksus-, kapitalvarer)
  • Luksuskjøp
  • Beslutningsituasjon
  • Problemerkjennelse
  • Evoked set
  • Informasjonssøking
  • Intern- og ekstern søkeprosess
  • Tostegs hypotesen – “jungeltelegrafen” (Word Of Mouth)
  • Opinionsleder
  • Influencers og influencer marketing
  • Evaluering av alternativer
  • Ekspertvurderinger
  • Heuristikker og Biaser
  • Valg av alternativ (beslutning)
  • Alternativkostnad – en metode for å beregne lønnsomhet
  • Beslutningmodeller
  • Beslutningsregler
  • Superstitional learning
  • Resultat
  • Etterkjøpsdissonans og etterkjøpsrasjonalisering
  • Kjøpsprosessen på bedriftmarkedet
  • Kjøpegruppen (“buying center“)
  • Salgsprosessen
  • Du leser nå artikkelserien: Produkt

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Substitutter og komplementære produkterProdukthierarkiet >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Produkt
  • Produktklassifisering
  • Homogene og hetrogene produkter (marked)
  • Substitutter og komplementære produkter
  • Produkttyper (nødvendighets-, daglig-, utvalgs-, spesial-, luksus-, kapitalvarer)
  • Produkthierarkiet
  • 5 Produktnivåer
  • Basis produktet
  • Det konkrete produkt
  • Det utvidede produktet
  • META produktet (merkevare og posisjonering)
  • Det potensielle produktet
  • Service – et tillegg til produktleveransen
  • Opplevelsespyramiden
  • Verditilbud
  • Produktkvalitet
  • Produktets livssyklus
  • Produktsortiment og sortimentpolitikk
  • Emballasje
  • Produktanalyse
  • Produktstrategi
  • Produktkart
  • Portfoliomatrise (BCG matrisen)
  • GE McKinsey-matrisen
  • Ekspansjonmatrisen
  • Selementanalyse