Hva er mestringstro ?
Begrepet mestringstro (self efficacy) ble satt på dagsorden i 1997 når pykologien Albert Bandura kom med boken: Self-Efficac; The Exercise of Control. Bandura (1997) definerte begrepet mestringstro som:
mestringstro er egen tro på å mestre en bestemt oppgave/situasjon.
Mestringstro er med andre ord troen på at man selv har evnen til å organisere og utføre den handlingen som kreves for å nå et ønsket mål. Bandura mente at denne personlige troen på egne ferdigheter er det mest virkningsfulle virkemidlet vi har til rådighet for å få folk til å ta eget inititativ til å handle (Bandura, 1993).
I dag vet vi at mestringstro påvirker hvordan folk tenker, føler, motiverer seg selv og handler. Høy mestringstro er assosiert med bedre mental og fysisk helse, høyere motstandskraft mot stress og en mer positiv livsstil. Mestringstro er en sentral del av Banduras sosial-kognitive teori og er viktig i mange områder, inkludert utdanning, psykoterapi og personlig utvikling.
Innholdsfortegnelse
Personlig, ikke objektiv, mestringstro er det avgjørende
Hvilke ferdigheter vi selv har, rent objektivt sett, er i denne sammenheng uten betydning. Det avgjørende er at vi selv mener å ha ferdighetene som kreves for å mestre situasjonen, ikke hva andre tror vi er istand til å presentere.
Høy og lav mestringstro
Hvordan vi tilnærmer oss nye oppgaver og hvordan vi setter oss mål for prestasjonen avgjøres av hvor stor mestringstro vi selv har. Vi skiller her mellom:
Høy mestringstro = Personen tror selv sterkt på at de er istand til å lykkes med denne oppgaven.
Lav mestringstro = Personen tror ikke selv at de er istand til å lykkes med denne oppgaven.
Folks som har en høy mestringstro vil mest sannsynlig lykkes med oppgaven, mens de som har lav mestringstro vil ha problemer med å mestre oppgaven de blir satt til, mente Bandura. Mestringstroen avgjør derfor vår evne til å lykkes.
For ledere betyr dette at vi må være sikker på at våre medarbeidere har en høy mestringstro med hensyn til det vi setter dem til å gjøre og nye oppgaver vi blir setter dem til å gjøre. Kun da kan vi være sikker på at de vil lykkes med jobben sin og oppnå maksimale resultater.
Problemet i denne sammenheng er at en person kan ha en høy mestringstro innenfor et område og en lav mestringstro på et annet område. F.eks. kan vi ha liten tro på at vi vil bli best i klassen på skolen, men samtidig ha en svært høy mestringstro på de idrettsprestasjonene vi er istand til å utføre.
To typer forventninger til mestring
Bandura skiller mellom to typer forventninger om mestring;
- efficacy expectations – forventninger om det som må til fra oss selv og våre ferdigheter for å løse en bestemt oppgave.
- outcome expectations – forventninger til resultatet av det vi har gjort.
Sett i et pedagogisk perspektiv, er det disse to forventningene som avgjør om en person (f.eks. en elev) tør gjøre en oppgave eller ikke (Imsen 2005:466, Krumsvik, Säljö 2013:158).
Fire faktorer avgjør forventningene til mestring
Hvilke forventninger vi har til vår mestringsevne er et resultat av fire faktorer. Disse er:
- Autentiske mestringsopplevelser – Vi blir motivert til å løse en oppgave hvis vi tidligere har klart å løse en ligende oppgave. Tidligere suksess fra en ligende oppgave vil gjør at vi forventer å mestre oppgaven. Vi vil da vil arbeide hardere og yte bedre (Krumsvik, Säljö 2013:156, Manger, et al., 2013:251).
- Vikarierende erfaringer – Vi kan velge å observere andre vi mener vi kan sammenligne oss med for å lære av dem. Slik observasjonslæring kan gi oss mestringstroen vi trenger.
- Verbal/ sosial overtalelse – innebærer at vi mottar støtte fra andre personer som forteller oss at dette er noe vi vil klare. I hvilken grad vi vil tro på dem avhenger av hvilken tillit vi har til dem og deres uttalelser.
- Somatiske og emosjonelle tilstand – f.eks. angst, skjelving, og stress. I tilfelle av høy emosjonell reaksjon, vil nivå på prestasjon bli svekket. Dette vil igjen lede til negative tanker og lave mestringsforventninger (Krumsvik, Säljö 2013:158; Imsen 2005).
Mestringstro avgjør resultatet, ambisjonen og motivasjonen
Avhengig av om vi har en høy eller lav mestringstro vil dette påvirke våre:
- Prestasjonen/resultatene – lav mestringstro skaper dårligere resultater enn hos personer med en høy mestringstro, da de mangler både ambisjonene og motivasjonen som kreves for å oppnå eksepsjonelle resultater.
- Ambisjonene – jo mindre mestringstroen er, jo lavere setter vi også vår ambisjoner. Mangler vi mestringstro på et bestemt skolefag er vi glade bare vi står, mens en person med høy mestringstro vil strekke seg etter å få de meste karakterene.
- Motivasjonen – jo mindre mestringstroen er, jo mindre motivert blir vi også til å utføre oppgaven. Har man derimot en høy mestringstro er motivasjonen på topp og man gleder seg til å ta fatt på oppgavene enkelte ganger.
Mestringstro avgjør endringsmotstanden
Mestringstroen avgjør også hvordan folk ser på en endring. Personer med høy grad av mestringstro ser på forandringer som noe som må mestres, mens personer med lav grad av mestringstro har en tendens til å mislike endringer (Bandura, 1989). I hvilken grad personalet har en høy mestringstro vil dermed alltid påvirke hvilken endringsmotstand en foreslått endring vil skape.
Mestringstro kan endres (økes eller reduseres)
Det er fult mulig å endre en persons mestringstro. Har en person høy mestringstro kan denne ødelegges ved å f.eks. kritisere, latterliggjøre eller komme med andre sterke negative sosiale sanksjoner. Motsatt kan vi hjelpe en person med lav mestringstro til å øke denne mestringstroen.
