Liberalisme

Liberalisme (latin: liber; «fri») er en politisk ideologi med opprinnelse i opplysningstiden. Liberalismen tar utgangspunkt i at mennesket fødes som frie individer med visse grunnleggende naturgitte rettigheter. Den opprinnelige liberalismen la vekt på å begrense den politiske makten og fremheve individets rettigheter i samfunnet i en tid da konge- og statsmakten var praktisk talt allmektig.

I dag er det flere politiske retninger som blir kalt for liberalisme, deriblant klassisk liberalisme, høyrelibertarianisme og sosialliberalisme. Dette spekteret av «underretninger» gjør at det er vanskelig å definere liberalismen veldig snevert. Det er dessuten slik at begrepet forstås forskjellig i forskjellige regioner og land. I USA er eksempelvis liberalisme (eller progressivisme) en betegnelse som brukes om personer og grupperinger på venstresiden, mens det i Europa oftest brukes om de grupperinger på den politiske høyresiden som ønsker stor grad av økonomisk og personlig frihet.

Liberalismen er en av de politiske ideologier som i sterkest grad har preget samfunnsutviklingen i de vestlige land siden 1700-tallet.

Opplysningsfilosofen John Locke (1632-1704) var en av den tidlige liberalismens opphavsmenn. Han mente at blant menneskets naturlige rettigheter var de viktigste retten til eget liv, frihet og retten til å eie noe uten at det kunne tas fra individet vilkårlig. Men Locke så også at et samfunn fullstendig uten tøyler var et samfunn som eksisterte i en slags naturtilstand.

Problemet med denne naturtilstanden var at den førte til usikkerhet, frykt og stagnasjon da alle levde i konstant kamp mot alle andre for trygge sine egne rettigheter og sin egen eiendom. For å unngå en slik krigstilstand måtte individene avgi sin suverenitet over seg selv og sine rettigheter til en fyrste som tok på seg ansvaret for alle individene som underla seg ham. Fyrsten ble senere til staten som gjennom politi- og rettsvesen skulle sikre rettssikkerheten til samfunnets innbyggere og et militærvesen for å sikre det mot aggressive nabostater.

Individene måtte altså overføre sin suverene kontroll over seg selv og sin eiendom til staten, dette skjedde gjennom en sosial kontrakt som var gjensidig bindende. Det betydde at hvis ikke staten klarte å sikre innbyggernes rettigheter, hadde de rett til å gjøre opprør mot staten. Folket sitter til syvende og sist på makten, men så lenge staten sikrer individets rettigheter må det også bøye seg for statens avgjørelser. Det har vært uenighet om statens rolle blant liberalistene, men Locke mente at det var nødvendig med en minimalistisk stat som hadde kun som oppgave å sikre ro og orden på grunnlag av formelle lover som alle kjente til.

Dette er den såkalte nattvekterstaten og den er et viktig element i det som kalles sosialliberalismen. Denne formen for liberalisme tok hensyn til at et samfunn fullstendig uten begrensninger kunne skape for store ulikheter i samfunnet slik at de som var ute av stand til å jobbe, for eksempel av helsemessige årsaker eller av alderdom risikerte bunnløs nød.

Den kjente økonomen Adam Smith (1723-1790) omtales gjerne som den økonomiske liberalismens opphavsmann og var en sterk tilhenger av en nattvekterstat. Smith mente at frie markeder uten statlig innblanding, slik som toll og avgifter, var best egnet til å sikre alle samfunnets medlemmer størst mulig velferd. Flere og bedre varer og større markeder uten hensyn til statsgrenser skapte flere arbeidsplasser og større tilgang på varer og goder for alle. Liberalismen er altså skeptisk til en sterk stat, og i stedet opptatt av at individene har rett til å utfolde seg og bruke sine evner og arbeidskraft til å skape sin egen lykke og suksess. Dermed godtar man at det oppstår ulikhet i fordelingen av goder avhengig av individets egne evner og vilje, men mange er også opptatt av at samfunnet skal kunne tilby et minimum av beskyttelse for de svakeste.

Kilder:

• https://no.wikipedia.org/wiki/Liberalisme
• http://www.mennesket.net/fordypningsemner/sosiologi-og-sosialantropologi/fordeling-av-goder/politiske-ideologier/