Kohlbergs teori om moralsk utvikling

Hva er Kohlbergs teori om moralsk utvikling?

Lawrence Kohlbergs teori om moralsk utvikling er en sentral teori innen utviklingspsykologi som beskriver hvordan individers moralske tenkning modnes gjennom ulike stadier fra barndom til voksen alder.

At teorien er en stadieteori vil si at utviklingen løper i trappetrinn, hvor hvert trinn har sine karakteristiske egenskaper. Hvert trinn er kvalitativt forskjellig fra det foregående, og det representerer et mer omfattende system av kognitiv organisering enn det foregående trinnet. Stadiene kommer i en bestemt rekkefølge, og ingen stadier kan hoppes over. Hvert stadium kan knyttes til en gjennomsnittlig aldersperiode hos en gruppe barn. Denne trinnvise utviklingen gjør at den moralske resonneringen blir stadig mer sofistikert og abstrakt.

Bakgrunn

Kohlbergs teori bygger på Jean Piagets arbeid med barns moralske utvikling, men utvider dette til å inkludere ungdoms- og voksenlivet. Kohlberg var interessert i hvordan individers evne til å tenke moralsk modnes over tid, og han utviklet sin teori gjennom en langvarig studie der han intervjuet gutter i ulike aldre og presenterte dem for moralske dilemmaer.

Hans mest kjente moralske dilemma er “Heinz-dilemmaet”, hvor en mann vurderer å stjele medisin for å redde sin dødssyke kone:

“En manns kone er dødssyk, men kan hjelpes av kostbare medisiner. Apotekeren vil ikke gi mannen medisiner med mindre han betaler. Men mannen kan ikke betale, og i stedet bryter han seg inn i apoteket og stjeler medisiner.”

Kohlberg identifiserte på grunnlag av sin forskning tre nivåer i utviklingen. På hvert nivå er det to stadier slik at det totalt blir seks stadier:

Prekonvensjonelt nivå

Prekonvensjonelt nivå er typisk for barn under 9 år, men kan også ses hos ungdom og voksne som ikke har utviklet en mer avansert moralsk tenkning ennå. Dette nivået består av to stadier:

Stadium 1: Lydighet basert på frykt for straff

Handlingens “moral” vurderes etter de umiddelbare konsekvensene, uavhengig av intensjonen bak handlingen. Redsel for straff er her den viktigste drivkraften. Barnet underkaster seg autoriteter som har makt, men er ikke i stand til å fatte det bakenforliggende moralske resonnementet hos den som eventuelt straffer. Barnets tenking er her enkel. Handlingen er umoralsk (gal) hvis den medfører straff og moralsk (riktig) hvis straff unngås.

Eksempel: Et barn kan mene at det er galt å slå noen fordi de kan få kjeft eller bli straffet. De forstår ikke at det er galt å skade en annen person ennå.

Stadium 2: Naiv egoisme (egeninteresse)

Barnet får interesse for andre personer, men barnet ser bare på den andre som et instrument eller en “tjener” for å oppnå fordeler selv. Moral ses her på som en byttehandel, eller som en utveksling av fordeler, hvor de gjør noe godt for andre for å få noe godt tilbake. Handlingene deres er styrt av egeninteresse om hva som gir fordeler for dem selv. “Hva får jeg ut av dette?” er en typisk tankegang på dette stadiet.

Utgangspunktet er her: “først meg selv og så meg selv, og så min neste hvis det tjener meg”. Dette stadiet er også preget av “øye for øye, tann for tann” -tenkning: “Jeg slo ham fordi han slo meg først“.

Eksempel: Et barn kan dele lekene sine med en venn fordi de forventer at vennen vil dele tilbake senere, ikke nødvendigvis fordi det er det riktige å gjøre.

Konvensjonelt nivå

Det konvensjonelle nivået nås vanligvis i ungdomsårene, men mange mennesker forblir på dette nivået også i voksen alder.

Stadium 3: “Snill gutt/snill pike” orientering

Den moralske tenkningen er nå fokusert på å leve opp til forventningene til familie, venner og samfunnet. Det er viktig å være en “god person” i andres øyne, og moral handler om å oppføre seg på en måte som opprettholder sosiale relasjoner og blir sett på som god av andre. 

Barnet handler slik at de skal vinne andres anerkjennelse ved å glede og hjelpe dem, ved å være “snill“. Det er nå blitt en toveis-tenkning i forholdet til andre: “Vi er snille mot hverandre“. Barnet finner en konform tilpasning til stereotype forestillinger om hva som er “vanlig oppførsel“. Barnet kan nå se intensjonen bak handlinger: “De mener det godt“.

Barn og ungdommer på dette nivået verdsetter forhold, tillit og lojalitet, og deres handlinger styres av et ønske om å bli sett positivt av sine nærmeste.

Eksempel: En tenåring kan unngå å lyve fordi de ønsker å bli sett som pålitelige og ærlige av venner og familie, ikke bare for å unngå straff.

Stadium 4: “Lov og orden ” orientering

Her utvides moralsk tenkning til å inkludere samfunnets lover og regler. Moral blir sett på som å følge lover og opprettholde sosial orden, noe som er avgjørende for et velfungerende samfunn. Individet handler ut fra en plikt til å respektere autoriteter og samfunnets regler.

Riktig oppførsel er å gjøre sin plikt, vise respekt for autoriteter og bidra til å opprettholde ro og orden. det er en orientering mot faste autoriteter og faste lover og regler.

Eksempel: En voksen kan følge trafikkreglene selv når ingen ser på, fordi de tror på viktigheten av lover for å opprettholde orden og sikkerhet i samfunnet.

Postkonvensjonelt nivå

Dette nivået oppnås av et mindretall av voksne. På dette nivået er moralsk tenkning basert på mer abstrakte prinsipper og universelle verdier.

Stadium 5: Orientering mot sosial overenskomst

Individet begynner å se moral som relativ, og forstår at lover er sosiale kontrakter som kan endres. Rettferdighet og menneskerettigheter blir sentrale verdier. Man vurderer hva som er best for samfunnet som helhet, men også hvordan lover kan tilpasses for å beskytte individers rettigheter. Hva som er rett og galt defineres som det flertallet i samfunnet bestemmer. Det er ingen absolutte normer og verdier. Moralen kan endres hvis det kan tjene mer overordnede verdier.

Eksempel: En person på dette nivået kan mene at sivile ulydighetsaksjoner er moralsk riktige hvis de er rettet mot å fremme rettferdighet, for eksempel ved å protestere mot rasediskriminering.

Stadium 6: Orientering mot universelle etiske prinsipper

På det høyeste nivået av moralsk utvikling handler individet ut fra universelle etiske prinsipper som rettferdighet, likhet og menneskeverd, selv om disse prinsippene står i motsetning til lover eller sosiale normer. 

Rett og galt defineres ut fra egen samvittighet basert på ideer om overordnede verdier eller etiske prinsipper som må være gyldige for alle mennesker. Menneskerettighetene er eksempel på slike overordnede etiske prinsipper. Rettferdighet, likhet og menneskeverdets ukrenkelighet er kanskje de viktigste. Rett blir noe abstrakt og etisk, ikke noe konkret og moralsk. Moralske avgjørelser tas ut fra en indre overbevisning om hva som er riktig, uavhengig av eksterne autoriteter.

Eksempel: Martin Luther King Jr. og Mahatma Gandhi blir ofte nevnt som eksempler på personer som handlet ut fra universelle etiske prinsipper ved å utfordre urettferdige lover og normer til tross for risikoen det medførte.

Kritikk av teorien

Kohlbergs teori har blitt kritisert for å være for fokusert på vestlige, individualistiske verdier og for å overse kulturelle forskjeller i moralsk tenkning. I mange ikke-vestlige kulturer kan moral være mer kollektivistisk og kontekstuell, og Kohlbergs rammeverk fanger kanskje ikke opp denne kompleksiteten.

Den har også blitt kritisert for å være for snever ved at den fokuserer for mye på rettferdighet og rasjonell tenkning, og for å undervurdere betydningen av omsorg og relasjoner, som er mer fremhevet i feministisk etikk. Carol Gilligan påpeker at teorien er basert på studier av gutter og menn, og at kvinnes moralske utvikling kan være annerledes, da de fokuserer mer på å være mer omsorgsfulle enn menn.

Andre kritiserer Kohlbergs teori for å legge for stor vekt på rasjonell tenkning og prinsippstyrt moralsk resonnering, noe som kan overse andre viktige aspekter av moral, som følelser, empati, og kontekstuell forståelse. Kritikere hevder at moral ikke bare handler om rasjonelle valg, men også om menneskelige relasjoner og situasjonelle faktorer.

En annen kritikk er at teorien antar en lineær utvikling der alle beveger seg fra lavere til høyere stadier. I virkeligheten kan moralsk tenkning være mer kompleks, og folk kan resonere på forskjellige nivåer avhengig av situasjonen.

Bruk av teorien

Til tross for kritikken har Kohlbergs teori hatt stor innflytelse på utdanning, psykologi og etikkundervisning. Teorien brukes til å forstå hvordan barn og voksne utvikler moralsk resonnering, og den har påvirket utviklingen av etiske retningslinjer og moralopplæring i skoler.

Kohlbergs teori har f.eks. inspirert programmer som søker å fremme moralutvikling hos barn og unge, gjennom diskusjoner av moralske dilemmaer og oppfordringer til kritisk tenkning om rettferdighet og samfunnsansvar.

Teorien har også vært nyttig i profesjonelle kontekster, for eksempel i helsevesenet og jus, hvor etiske beslutninger kan innebære komplekse moralske vurderinger som krever avansert resonnering.

Oppsummering

Lawrence Kohlbergs teori om moralsk utvikling gir et rammeverk for å forstå hvordan individers moralske tenkning modnes over tid, fra enkle og konkrete vurderinger til mer avanserte og abstrakte prinsipper. Teorien understreker viktigheten av rasjonell vurdering og rettferdighet, men har også blitt kritisert for å være for smal i sin tilnærming. Likevel har den hatt betydelig innflytelse på hvordan vi tenker om moral, etikk, og utdanning.