Hva er klassisk betinging?
Klassisk betinging, også kjent som Pavlovsk betinging, er en av de grunnleggende metoder for læring og kan forklares slik:
Du har sikkert opplevd å høre en bestemt melodi som har gjort at du har begynt å tenke på bestemte minner, f.eks fra en sydenferie.
Fenomenet kalles klassisk betinget læring, og går ut på at vi knytter forskjellige stimulus til et annet stimulus. Når så det ene stimulus dukker opp ved en senere anledning, vil vi automatisk knytte det til et annet. I dette tilfelle en ferieopplevelse.
Dette er en læringsprosess hvor en nøytral stimulus blir assosiert med en ubetinget stimulus som naturlig fremkaller en respons. Over tid vil den nøytrale stimulusen alene fremkalle den samme responsen, nå kalt en betinget respons.
Et resultat av Ivan Pavlov studier av hunders atferd
Prinsippet om klassisk betinging kommer fra Ivan Pavlov (1849 – 1936). En russisk fysiolog som studerte spytt utskillelse hos hunder i forhold til fordøyelsessystemet.
Under sine eksperimenter oppdaget han at hundene begynte å sikle før de fikk mat. Pavlov fant ut at siklingen ble trigget av stimuli som ikke nødvendigvis var knyttet til maten. Pavlov utførte så eksperimenter for å finne ut av dette. Han plasserte uerfarne hunder i bur og ga dem av og til mat. Før han ga dem maten ringte han i en bjelle. Først viste hundene nesten ingen reaksjon til lyden og siklet kun når de fikk maten, men etterhvert begynte de å sikle da de hørte bjellen. Å gi hundene mat var ikke lenger nødvendig for å utløse sikling.
Pavlov demonstrerte med dette at en nøytral stimuli kan utløse en respons som ligner den naturlige refleksen dersom den forutsier at en signifikant stimuli (i dette tilfellet mat) vil komme. Dette dannet grunnlaget for læringsprinsippet vi idag kaller klassisk betinging.
