Joseph Alois Schumpeter ble født 8. februar 1883 i Østerike-Ungarn (nå en del av Tsjekkia), men flyttet senere til USA hvor han i mange år var professor ved Harvard-universitetet. Han døde død 8. januar 1950.
Schumpeter var fasinert av den franske økonomen Leon Walras som var den som klarest
uttrykte teorien om økonomisk likevekt av de neoklassiske økonomene. Walras tok
utgangspunkt i en generell likevekt, som var utgangspunktet og endepunktet for økonomiske endringer. Schumpeter var enig i tanken om økonomisk balanse, men var interessert hvordan det økonomiske system endret seg. Walras og de andre neoklassiske økonomer mente at det økonomiske system var grunnleggende passivt, og hvis det i hele tatt endret seg, skjedde det ved eksogene forandringer som naturkatastrofer, kriger, preferanseendringer hos forbrukere eller ny teknologi. De forutsatte også i sine teorier at alle innovasjoner allerede hadde skjedd og at alle økonomiske aktører var like. Schumpeter var uenig i at det økonomiske system kun endret seg ved slike eksogene forandringer og måtte derfor endre på flere av disse grunnleggende prinsippene i utviklingen av sin teori.
Innholdsfortegnelse
Satte begrepet innovasjon på dagsorden
Schumpeter la grunnlaget for mye av forskningen som har blitt gjort på innovasjon. Ingen andre teoretikere tillegger entreprenøren større betydning i utviklingen av samfunnet enn Schumpeter. Han var opptatt av konjunktursvingninger i samfunnet og dynamikken i den økonomiske utviklingen.
Ifølge Schumpeter behøver ikke innovasjon å begrense seg til et nytt produkt eller en ny organisering av innovasjonsprosesser innad i en gitt bedrift. Han tar også med forbindelser på tvers av organisasjoner, noe som kan føre til endring i hele næringer. Han argumenterte for at industrier, eller næringer, måtte endre den økonomiske strukturen innenfra. Det måtte innoveres med bedre eller mer effektive prosesser eller produkt, i tillegg til
markedsdistribusjon, eksempelvis med kommunikasjon mellom utvikling- og
produksjonsavdelinger.
Radikale og inkrementelle innovasjoner
I følge Schumpeter kan man klassifisere innovasjon i forhold til hvor radikale de er i forhold til eksisterende teknologi. Kontinuerlige forbedringer av eksisterende produkter eller tjenester blir karakterisert som inkrementelle innovasjoner, mens radikale innovasjoner innebærer så store endringer at de representerer en trussel mot gamle arbeidsmåter, som ved dette bli gjort overflødige. Radikale innovasjoner kan for eksempel være en helt ny type teknologi eller såkalte «teknologiske revolusjoner».
Bølgeteorien forklarer den økonomiske utviklingen
Ifølge Schumpeter går økonomien gjennom perioder med oppgang og nedgang, og det er nettopp i nedgangstider at grunnlaget for ny vekst blir lagt. I sin konjunkturteori skilte han mellom bølgebevegelser på kort, mellomlang og lang sikt. Hans analyse av langsiktige bølgebevegelser bygde blant annet på den russiske økonomen Nicolai Kondriatjev sine arbeider.
Hans teori kalles idag bølgeteorien om økonomisk utvikling og viser til at det ved jevne mellomrom vil komme en radikal innovasjon som skaper et skred av inkrementelle innovasjoner og økonomisk vekst helt til potensialet som ligger i det nye tekniske paradigme er brukt opp. Økonomien vil da synke igjen til det kommer en ny radikal innovasjon som skaper vekst igjen.
Kreativ destruksjon
Schumpeter er kjent for å ha innført begrepet kreativ destruksjon. Et begrep som kan forklares slik:
Introduksjonen av nye kombinasjoner for det økonomiske system fører til en ny produksjonsfunksjon i markedet som definerer hva og hvordan ting skal produseres. De nye produksjonsmetodene er mer effektive enn de gamle, eller dekker forbrukernes behov på en bedre måte. De eldre produsentene er derfor truet og må enten tilpasse seg de nye produksjonsmetodene eller gå til grunne. Jo større endringen er, jo vanskeligere er det å tilpasse seg. De som ikke klarer å endre seg vil på kort eller lang sikt gå under og gi plass til nye, innovative og mer tilpasningsdyktige bedrifter. Schumpeter hevder dette er en nødvendig prosess i utviklingen av det kapitalistiske system.
Vi kan dermed si at kreativ destruksjon er en prosess hvor det er et konstant søk etter å lage noe nytt som endrer de gamle spillereglene, og følgelig etablerer nye. Alt drevet av søken etter nye kilder til profitt. Den nye måten å produsere vil være mer effektiv enn den gamle og muliggjør derfor profitt i en periode, før de andre aktørene kommer etter. Andre produsenter må altså tilpasse seg den nye situasjonen eller gå under i det Schumpeter kaller kreativ destruksjon.
Kjennetegn ved entreprenøren
I følge Schumpeter kan en entreprenør være en hvilken som helst person bare de introduserer nye kombinasjoner for det økonomiske system, dvs. kommer med innovasjoner. Det eneste unntaket er personer som leder produksjonsprosessen på det nåværende, statiske nivået. De er fornøyde med tingenes tilstand og vil ikke endre noe. Entreprenøren er imidlertid kun entreprenør i det han utfører nye kombinasjoner.
Det å være entreprenør er derfor ikke noe yrke og er heller ingen varig tilstand, selv om
entreprenøren har visse egenskaper som kjennetegner han og som kan prege hans livsstil og verdisystem.
Schumpeter mener videre at det økonomiske system kjennetegnes ved rutiner og fastlagte mønstre i hvordan arbeidet utføres og beslutninger tas, og hvilke forutsetninger vi legger til grunn for ting vi gjør. Dette er tillært over tid, og personer som vil endre på disse rutinene må være forberedt på å møte motstand. For å overvinne slike hindringer i det økonomiske system, innehar entreprenøren noen spesielle egenskaper:
- På grunn av at entreprenøren må ta beslutninger på forutsetninger som er delvis ukjent, må han kunne tenke rasjonelt. Han må ha evnen til å se hva som er viktig og komme fram til løsninger som har rom for feil, og kunne se hva er riktige beslutninger før beslutningen blir tatt.
- Entreprenøren må også ha en spesiell form for vilje for å bryte med det automatiserte og rutinemessige. Schumpeter mener ethvert menneske har en kraft til å fortsette i det vanlig mønsteret, men at entreprenøren har en evne til å løsrive seg fra dette og sette sine ideer ut i live.
- Sist, men ikke minst, må han også finne måter å overvinne politiske og juridiske hindringer som står i veien for hans nye kombinasjoner. Når dette er gjort må han i tillegg kunne overvinne motstand fra konkurrenter og overbevise forbrukere om fordelene ved innovasjonen.
