Det finnes to måter å tenke logisk på; induksjon og deduksjon. Begge fremgangsmåtene brukes av oss alle, både bevisst og/eller ubevisst.
Ingen av metodene kan velges bort til fordel for den andre, da begge er nødvendig for å bli ett helhetlig menneske som komme frem til de korrekte konklusjonene om virkeligheten.
Fremgangsmåtene kan forklares slik:
Velger vi en induktiv fremgangsmåte ønsker vi å observere problemstillingen for å komme frem til en teori om et fenomen (f.eks. hvorfor salget går ned).
Velger vi en deduktiv fremgangsmåte er utgangspunktet det motsatte. Her har vi en teori om et fenomen som vi ønsker å teste holdbarheten og riktigheten av (f.eks. nedgangen i salget skyldes den økte konkurransen i markedet).
Mens induktive studier lager teorier ut i fra studier (empiri) av et et fenomen, tester deduktive studier teoriene mot virkeligheten (empiri). Hvilket av disse to perspektivene man velges vil i stor grad avgjøre hvordan man formulerer problemet og analyserer situasjonen.
Induktiv fremgangsmåte (design)
Induksjon er et begrep i filosofi, logikk, fysikk, samfunnsvitenskaplige- og erfaringsvitenskapelig metoder. Begrepet har imidlertid forskjellige betydninger innenfor de enkelte fagområdene.
Et induktiv studie vil si at vi går fra det konkrete og spesifikke til det generelle. Det vil si at vi på bakgrunn av et begrenset antall observasjoner lager allmenngyldige regler, prinsipper, teorier om det studerte fenomenet som vi senere kan sjekke vi en deduktiv fremgangsmåte. Vanligvis kalles denne måten å trekke slutninger på for induktiv generalisering.
Induktive studier går ut på at man prøver og feiler for å skaffe seg tilstrekkelig erfaring om noe spesielt til man kan utvikle bestemte prinsipper og regler (teorier) om fenomenet.
Det klassiske eksempelet på induktive studier er:
Ut fra observasjon av et visst antall svarte ravner, trekkes slutningen at alle ravner er svarte.
Induktive studier kjennetegnes av at vi gjør observasjoner gjort tidligere til å si noe om fremtiden. Et eksempel kan være soloppgangen. Solen har stått opp hver dag så lenge menneskene husker, så vi regner med at den vil gjøre det i morgen også (et eksempel fra filosofen David Hume (1711–76)).
