Indeksfond

Hva er et indeksfond?

Et indeksfond er et passivt aksjefond som består av et utvalg aksjer som skal speile referanseindeksen til indeksfondet. Referanseindeksen kan for eksempel være S&P 500, NASDAQ eller DOW i USA, eller Oslo Børs Hovedindeks i Norge.

At fondet er passivt vil si at aksjefondet ikke styres av en fondsforvalter. Istedenfor å prøve å slå markedet, slik som aktive aksjefond prøver å gjøre, er målet til et indeksfond å følge indeksen fondet skal være et speilbilde av.

Indeksfond er kjent for lave kostnader og enkelhet, og har derfor blitt populære blant både nybegynnere og erfarne investorer.

Hva er en aksjeindeks?

Et indeksfond representerer med andre ord et speilbilde av en aksjeindeks. En aksjeindeks er et sett utvalgte aksjer som brukes som en indikator for børsens utviklingen over tid. Aksjene som inngår i en aksjeindeks skal samlet sett representere et marked, en bransje eller region.

Hovedindeksen til Oslo Børs er et eksempel på en aksjeindeks. Denne indeksen viser hvordan aksjene som er notert på hovedlisten til Oslo Børs utvikler seg over en tidsperiode. Andre populære indekser er DOW, S&P 500 og NASDAQ 100.

Velger du et indeksfond som skal gi deg et speilbilde av f.eks. hovedindeksen til Oslo Børs vil fondet gå opp og ned i takt med svingningene til hovedindeksen til Oslo Børs. Går aksjene på hovedindeksen til Oslo Børs opp med 0,5 prosent en dag, skal indeksfondet ditt også gå opp med 0,5 prosent den dagen.

Hvilke selskaper inngår i et indeksfond?

Filosofien til et indeksfond er å kun kjøpe de aksjene som kreves for å få et aksjefond som slavisk følger gjennomsnittet i det markedet eller sektoren fondet skal speile. Normalt består et indeksfond av et fast antall aksjer av de største selskapene innen en bestemt børs eller sektor. Ingen fond inkluderer aldri alle aksjene i indeksen fondet skal speile. De inkluderer bare et utvalg av de største selskapene i dette markedet eller sektoren.

Lavere kostnader enn aktive fond

Ettersom et indeksfond skal eie akkurat så mange aksjer av hvert selskap at de følger gjennomsnittsutviklingen på børsen, går det an å programmere en datamaskin til å gjøre denne jobben istedenfor å bruke dyre mennesker. Kostnadene ved å velge et indeksfond blir derfor langt lavere enn aktive fond.

Vanligvis må du bare ut med 0,1 til 0,3 prosent i forvaltningshonorar av det beløpet du investerer i et indeksfond. Dette er rundt 1/10-del av hva du må betale hvis du velger et aktivt forvaltet fond.

Lavere risiko og mindre svingninger enn aktive fond

Indeksfond har generelt en noe lavere risiko enn aktivt forvaltede fond, da fondet prøver å følge markedet eller sektoren istedenfor å plukke enkeltselskaper som forventes å bli vinnerne i dette markedet eller sektoren. Ved at du eier litt av alt reduseres risikoen for å tape penger ved at porteføljen er godt differensiert. Av den grunn svinger også avkastningen mindre når du investerer i et indeksfond.

Høyere avkastning enn aktive fond i et 10 års perspektiv

All forskning som er gjort de siste 40 årene viser at indeksfond slår aktivt forvaltede fond i majoriteten av tilfellene over en tiårs periode. Noe en omfattende forskningsrapport fra Forbrukerrådet i 2018 bekreftet. Mange fond klarer å slå markedet ett år, men over en tiårsperiode vil et aktivt forvaltet fond normalt ikke klare å slå et indeksfond viser forskning.  På kort og mellomlang sikt finnes det alltid finnes aktive fond som vil gjøre det bedre enn et indeksfond som representerer gjennomsnittet. Problemet er bare å vite på forhånd hvilke aktivt forvaltede fond som vil gjøre det bedre enn indeksen.

Det ser ut til at de fleste fondsforvalterne ikke bedriver noe annet enn kvalifisert gjetting når de plukker ut aksjene til sine fond. Å slå markedet (indeksen) er med andre ord ikke så lett som det høres ut som. Noen få klarer det. Warren Buffett er en av dem. Han har gjennom sitt gigantselskap Berkshire Hathaway klart å oppnå en avkastning på ca. 20 % hvert år siden 1965! Han er imidlertid unntaket som bekrefter regelen.

Hvorfor investere i et indeksfond?

Årsaken til at mange velge å investere i et indeksfond kan oppsummeres i en setning:

“Investors should simply “buy the whole haystack” instead of looking for the needle” (John Bogle)

Kjøper du et indeksfond slipper du å plukke enkeltaksjer i sektoren eller markedet du investerer i. Noe som reduserer risikoen vesentlig, samtidig som kostnadene kun er omtrent 1/10-del av kostnadene som er knyttet til aktivt forvaltede fond. Av den grunn er også avkastningen til indeksfond høyere enn aktivt forvaltede fond over en tiårs periode (med noen få unntak).

Hvem passer indeksfond for?

Indeksfond passer for dem som:

• Har et langsiktig perspektiv på sparingen (minimum 5 år).
• Ønsker å minimalisere markedsrisikoen og kostnadene.
• Ønsker å oppnå en avkastning som er tilsvarende referanseindeksen fondet er knyttet opp mot.

Hvilke indeksfond finnes?

Ettersom det finnes en mengde ulike aksjeindekser finnes det også en mengde ulike indeksfond som prøver å speile denne indeksen. Vi kan f.eks. skille mellom:

1. Geografiske fond – indeksfond som dekker et geografisk marked, f.eks. Oslo Børs.
2. Bransjerelaterte fond – indeksfond som dekker en bestemt bransje/sektor. F.eks. olje- eller finanssektoren.
3. Globale fond – indeksfond som prøver å speile utviklingen på verdensbasis.

Geografiske indeksfond

Noen indeksfond investerer kun i det norske markedet, mens andre har et skandinavisk, europeisk, asiatisk eller amerikansk perspektiv. Et indeksfond som følger OSEBX-indeksen vil for eksempel utvikle seg i takt med Oslo Børs.

Globale indeksfond

Mange fond er såkalte globale indeksfond. Slike fond prøver å speile utviklingen til markeder over hele verden og gir deg en svært bred eksponering mot store deler av verden. De fleste eksperter anbefaler å investere mest av midlene i slike globale indeksfond.

Merk at de fleste globale fond kun investerer i utviklede markeder (developed markets) og ikke i vekstmarkeder (emerging markets). Utviklede markeder utgjør ca 90 % av verdens børsverdier. De resterende 10 prosentene er vekstmarkeder – som Kina, Sør Korea, India og Brasil.

Bransjerelaterte fond

I tillegg til geografiske fond kan man også investere i indeksfond som følger utviklingen til visse bransjer. For eksempel kan du investere i et indeksfond som følger indeksen til den norske eiendomsbransjen eller teknologibransjen.

Når det gjelder de bransjerelaterte indeksfondene kan det ofte være vanskelig å finne et indeksfond som dekker akkurat den bransjen/sektoren du har tro på. Ønsker du å investere i en bestemt bransje/sektor ender du ofte opp med et aktivt forvaltet fond, da det ikke finnes noen indeksfond for bransjen/sektoren du ønsker å investere i.

Markedsrisiko

Jo mer spesifikt du investerer jo høyere vil også risikoen være. Dette gjelder både i forhold til de geografiske fondene og bransjefondene. Et fond som investerer globalt i alle bransjer vil ha et helt annet risikoaspekt enn et fond som kun investerer i norske teknologiselskaper.

Globale indeksfond gir lavest risiko

Siden de globale indeksfondene tar sikte på å dekke utviklingen i hele verden består slike indekser av svært mange aksjer i svært mange land og bransjer. Noe som gjør slike fond svært differensierte. Noe som reduserer risikoen for å oppnå en lavere avkastning enn den globale indeksen indeksfondet prøver å speile.

Tracking Error (TE)

Meglere avslører vanligvis ikke sin eksakte prøvetakingsmetodikk, men vi kan se og kvantifisere sporingsfeilen til et indeksfond etter hvor nøyaktig de etterligner indeksen. Denne sporingsfeilen kalles Tracking Error.

Tracking Error (TE) måler volatiliteten til meravkastning mellom fondet og fondets referanseindeks. Dette Kalles også for aktiv risiko. Tracking Error sier noe om hvor tett et fond følger en referanseindeks, for eksempel Oslo Børs Hovedindeks. Tracking Error kan også benyttes til å sammenligne to fond.

En større sporingsfeil betyr mindre nøyaktig replikering av indeksen. Et indeksfond som ganske enkelt kjøper 100% av investeringene i indeksen til sine respektive vekter vil ha null sporingsfeil, men ville være dyrere å administrere – og dermed ha høyere avgifter – enn et indeksfond som bruker representativ prøvetaking.

Valutasikrede indeksfond

Flere forvaltere har opprettet valutasikrede varianter av deres internasjonale indeksfond. Fordelen med et valutasikret fond er at du unngår valutarisiko, og er kun eksponert for utviklingen i den aktuelle aksjeindeksen. Siden den norske kronen er blitt svekket mot dollar og euro de siste årene har valutasikrede indeksfond gitt vesentlig lavere avkastning (ca. 2 prosent lavere årlig avkastning). 

Småsparere bør holde seg til den ordinære varianten, som ikke er valutasikret. Det har marginalt lavere kostnader. En annen fordel er at svingningene i norske kroner har fungert som en støtpute i fallende aksjemarkeder, siden NOK normalt svekker seg i usikre tider.

På lang sikt vil det ikke lønne seg å velge et valutasikret aksjefond fremfor det samme fondet uten valutasikring. Dette fordi valutasikring koster litt ekstra, typisk 0,03-0,1 % mer. På lang sikt er valutasikring et nullsumspill. Men i perioder kan du tjene eller tape på å valutasikre fondet, skriver Nordnet på sidene sine. 

Fordeler

De største fordelene med et indeksfond er:

1. Lave kostnader: Siden indeksfond ikke aktivt velger aksjer, har de mye lavere forvaltningskostnader enn aktivt forvaltede fond. Forvaltningsgebyret kan ofte ligge på rundt 0,2-0,5 % per år, sammenlignet med 1-2 % for aktivt forvaltede fond. Over tid kan denne forskjellen i kostnader gi høyere nettoavkastning til investorene.

2. Diversifisering: Indeksfond gir automatisk bred eksponering mot et stort antall selskaper, noe som reduserer risikoen forbundet med å investere i enkeltaksjer. Dette gjør at svingninger i én aksje ikke påvirker hele porteføljen i like stor grad.

3. Gjennomsiktighet: Fordi indeksfond følger en offentlig tilgjengelig indeks, er det enkelt for investorer å vite nøyaktig hvilke aksjer fondet investerer i. Dette gir en høy grad av gjennomsiktighet sammenlignet med enkelte aktivt forvaltede fond.

4. Konsistent avkastning: Statistisk sett slår ikke mange aktivt forvaltede fond indeksen på lang sikt etter fratrekk for kostnader. Indeksbaserte fond gir derfor ofte en mer stabil og konsistent avkastning, som følger den generelle markedsutviklingen.

5. Enkelhet: Indeksfond er enkle å forstå og krever mindre vedlikehold fra investorens side. Man trenger ikke å bekymre seg for å bytte fond eller aksjer basert på individuelle selskapsprestasjoner.

Ulemper

1. Ingen mulighet til å slå markedet: Siden indeksbaserte fon bare prøver å følge markedet, har det ikke som mål å gi en avkastning som er høyere enn markedsgjennomsnittet. Dette kan være en ulempe for investorer som ønsker høyere avkastning ved å identifisere spesifikke vinnere.

2. Markedsrisiko: Indeksbaserte fond er like utsatt for markedssvingninger som selve indeksen. Hvis markedet faller, vil verdien av indeksfondet også falle i samme grad. Det finnes ingen beskyttelse mot nedgang i markedet.

3. Inkluderer alle selskaper i indeksen: Indeksbaserte fond investerer i et speilbilde av alle selskaper som inngår i indeksen, uavhengig av om de enkelte selskapene har en dårlig utvikling eller dårlige fremtidsutsikter. Dette kan være en ulempe sammenlignet med aktivt forvaltede fond, som kan velge å unngå slike selskaper.