Hvem var Henry Fayol?
Henry Fayol (1841-1925) var en fransk gruveingeniør. I dag er han allment ansett som faren til moderne ledelse.
I 1888 ble Fayol direktør for et gruveselskap. På det tidspunktet var selskapet på randen av konkurs. Med rik og bred administrativ erfaring klarte Fayol å snu selskapet og gjøre det lønnsomt igjen. Da han gikk av med pensjon i 1918, var selskapet finansielt sterkt og en av de største industrikombinasjonene i Europa. Han skrev da ned hva han hadde gjort for å redde selskapet.
I 1916 fremmet han ideene sine i Administration Industrielle et Générale, omtrent samtidig som Frederick Winslow Taylor publiserte sine Principles of Scientific Management. Etter pensjonisttilværelsen ble han direktør for Centre of Administrative Studies i Paris. Bokens hans har hatt stor innflytelse på ledelsesteori og praksis.
Fayolism ( administrasjonsteorien )
Selv om Fayol hadde skrevet flere artikler helt helt siden 1870-tallet ble hans prinsipper om ledelse først allment kjent i 1949 når boken “General and Industrial Administration” (“Generell og industriell ledelse“) kom ut. Denne boken var en engelsk oversettelse av verket “Administration industrielle et générale” fra 1916. I denne boken presenterte Fayol sin teori om ledelse, kjent som “Fayolism” eller “administrasjonsteorien” på norsk.
Fayols var en av de første til å lage en generell teori om ledelse. Fayol sin lære tar utgangspunkt i den enkelte arbeider og vedkommendes arbeidsoppgaver. Målet med arbeidet hans var å prøve å programmere organisasjonens – og medarbeidernes adferd og preferanser. Enkeltmenneskene, de små arbeidsgruppene og relasjonene mellom lederne og arbeiderne, var Fayol helt uinteressert i. Det var totalsystemet han syslet med. I Fayol sin model blir menneskene like upersonlige som maskiner. Menneskelige følelser og motiver er det ikke plass for i hans modellverden. Sett fra et spesielt synspunkt kan programmering være både effektivt og ønskelig for en bedrift som lever i et stabilt og uforandret miljø. Noe som stadig færre gjør.
Vekten i teorien hans legges på enhetlig autoritet og arbeidsdeling, og ikke så mye på organisasjons hierarkiet. Dette kalles den klassisk-administrative tilnærmingen, og preges av saksrasjonalitet (sak og situasjon).
Fayol mente at det fantes:
