Fama og French (1992) hadde til hensikt å kartlegge hvilke påvirkninger markedsbetaen og de observerte anomaliene størrelse, E/P, gjeldsgrad og B/M hadde hatt på den gjennomsnittlige avkastningen til aksjer på NYSE, Amex og NASDAQ i perioden 1963-1990.
De fant ut at kombinasjonen av faktorene størrelse og B/M ga en god forklaring på aksjers gjennomsnittlig avkastning, og i tillegg var disse faktorene i stand til å fange opp påvirkningen av E/P og gjeldsgrad. De konkluderte med at beta alene bare kunne forklare 70 prosent av gjennomsnittlig avkastning, og dermed ikke kunne gi en tilstrekkelig god nok forklaring alene.
I videre studier tok Fama og French (1993) og utvidet kapitalverdimodellen med to nye faktorer. De to nye faktorene var:
You need to be logged in to view the rest of the content. Vennligst Log In. Ikke medlem? Bli med oss
