Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 14 av 20 artikler om Forskningsprosessen

    Denne artikkelen er del 26 av 26 artikler om Metode

    Denne artikkelen er del 24 av 24 artikler om Moral & etikk

Etiske retningslinjer må anvendes. både før, under og etter forskningsforløpet, for at vitenskapelig forskning skal være holdbar. Med etikk menes i denne sammenheng:

“prinsipper, regler og retningslinjer for vurdering om handlinger er riktige eller gale” .

På et overordnet, vitenskapsteoretisk nivå, er alle fag underlagt de samme forskningsetiske forpliktelser, som krav til interessante og relevante forskningsspørsmål, etterrettelig dokumentasjon, upartisk drøfting av motstridende synspunkter og innsikt i egen feilbarlighet. Felles er også krav til faglig uavhengighet og fagfellekontroll. (NESH 2006: 8).


Hvorfor vektlegge etiske retningslinjer?

Siden all forskning er avhengig av samarbeid og koordinering mellom ulike mennesker innen forskjellige fagområder, trenger vi også etiske retningslinjer for å fremme de verdiene som er viktig for samarbeidet. Det vil si tillit, redelighet, ansvarlighet og gjensidig respekt for å ha nevnt noen. 

De etiske retningslinjene skal også bidra til at de som gir økonomisk støtte til forskningen kan stole på kvaliteten og integritet. Dernest skal forskningens etiske retningslinjer fremme viktige moralske og sosiale verdier. F.eks. samfunnsansvar, menneskerettigheter, samsvar med lovverket, helse og sikkerhet. Etiske blundere i forskning kan skade mennesker, dyr og samfunn og derfor må det gå rett for seg.

Før vi starter datainnsamlingen forskningsprosjekt må vi først sette oss inn i hvilke etiske retningslinjene som gjelder for det fagområdet vi ønsker å studere. Ulike fagområder følger her ulike regler og prinsipper som det er viktig å sette seg inn i.

Generelle etiske prinsipper og retningslinjer

I 2014 satte de nasjonale forskningsetiske komiteene i Norge opp 14 punkter for generelle forskningsetiske retningslinjer som skal vektlegges ved forskning:

  1. sannhetsbestrebelse
  2. forskningens frihet
  3. kvalitet
  4. frivillig informert samtykke
  5. konfidensialitet
  6. habilitet
  7. redelighet
  8. god henvisningsskikk
  9. kollegiale forhold
  10. institusjonens ansvar
  11. tilgjengeliggjøring av resultatet
  12. samfunnsansvar
  13. globalt ansvar
  14. at lover og regler følges

De 14 generelle forskningsetiske retningslinjene bør fungere som en «Vær Varsomplakat». I tillegg er det fire hovedprinsipp som forskning skal være tuftet på (De nasjonale forskningsetiske komiteene 2014):

  1. Respekt
  2. Gode konsekvenser
  3. Rettferdighet
  4. Integritet

Noen andre grunnleggende prinsipper for alle fagområdene er følgende prinsipper:

  1. Informantens rett til selvbestemmelse og autonomi.
  2. Forskerens plikt til å respektere informantens privatliv.
  3. Forskerens ansvar for å unngå skade.
  4. Forskerens ansvar for å ikke støte noen gjennom sin forskning.

Sannhetsbestrebelse og redelighet

For å kunne tillegge forskningen verdi må resultatene forskningen kommer frem til være “sann kunnskap” uten feil. Resultater som andre kan etterprøve, benytte og jobbe videre med. Dette krever bl.a. at forskeren har fulgt anerkjente vitenskapsmetoder og -prinsipper. Forskningen skal kort sagt være gjort redelig.

Forskningens frihet

Forskningen må ikke være “kjøpt og betalt” fra noen for at forskningen skal komme frem til et bestemt resultat. Forskningen må skje uten noen form for interessekonflikter som kan påvirke forskningens forløp eller utfall. Forskeren må ha frihet til å velge ut i fra sin egen akademiske vurdering hvilket perspektiv, problemstilling, metode, analyse og vurderinger som er mest hensiktsmessig å benytte for å belyse forskningsspørsmålet. 

Kopiering og kildehenvisning

De fleste forskere ønsker å få kreditt for sin forskning. Vi kan derfor ikke andre stjele ideer eller avsløre andre forskeres arbeid. Tidligere publisert materiell er også beskyttet av lov om opphavsrettigheter. Angi derfor alltid uttrykkelig hvor informasjonen kommer fra og hvem som er kilden, med korrekt kildehenvisning. 

Frivillig informert samtykke

Samtykke er hovedregelen i all forskning på mennesker, inkludert innhenting av opplysninger og materiale, som kan knyttes til enkeltindivider. Samtykket skal være informert, uttrykkelig, frivillig og dokumenterbart. Samtykke forutsetter samtykkekompetanse, hvor det utvises årvåkenhet for å sikre reel frivillighet der deltager står i et avhengighetsforhold til forsker eller er i en ufri situasjon (De nasjonale forskningsetiske komiteene 2014).

Menneskesyn

Det er noen grunnleggende etiske prinsipp for menneskesynet som skal følges, og dette er:

  • Respekt for det autonome menneske
  • Unngå å forårsake skade på mennesker og dyr
  • Balansere nytte, risiko og kostnader på en rettferdig måte

Nytte – risiko – skade

Forskning skal føre til gode konsekvenser for mennesker og ikke være til skade, ifølge generelle forskningsetiske retningslinjer. I etikken er begrepet nytte (utilitarisme) knyttet opp mot en vurdering av konsekvenser. Når alt kommer til alt er det kanskje nytte og konsekvenser som betyr mest ved etiske vurderinger. Spørsmål om konsekvenser dreier seg om at mennesker ikke må komme til skade uten at det er svært gode grunner for det. Slike grunner vil nesten alltid dreie seg om hvilke og hvor store fordeler det kan ha for andre mennesker.

Forskningsetiske spørsmål om nytte og konsekvenser er komplekse og det må foregå en kontinuerlig diskusjon om dette i fagmiljøene og i allmennheten.

Kritikk av egne funn

Gode forskningsmiljøer er preget av forskere som leser hverandres forskning og som gir hverandre positiv og negativ kritikk. Det er brudd på forskningsetiske normer hvis forskere holder vesentlig kritikk av foreliggende forskning for seg selv, og ikke går ut i relevante miljøer med denne for å få problemene allsidig belyst. Dette er i tråd med en vitenskapelig norm om organisert, systematisk skepsis. (NESH 2006: 27). 

I klartekst betyr dette at man må se på metodebruken, analysene og funnene med skepsis. Hvilke potensielle feilkilder foreligger, hva er ikke undersøkt eller tatt som en selvfølge, hva er glemt, hvilke øyne er studiene gjort med, hvilke andre perspektiv finnes og hvilken innflytelse kan dette ha for resultatene som er fremkommet. Hva bør studeres videre? 

Dette bør angi som et eget punkt etter konklusjonene som trekkes i studiene. 

Angi hvilke etiske retningslinjer som er fulgt i metode kapittelet

For at de som leser forskningsrapporten skal vite hvilke etiske retningslinjer du har vurdert studiet etter og hvilke etiske prinsipper du har fulgt i din forskning gjør du dette klart for leseren, noe som er nødvendig for at de skal forstå hvilke potensielle feilkilder resultatene vil være beheftet med. Denne redegjørelsen bør du angi til slutt i metodekapittelet.

Kilder:

  • NESH (2006) Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. Oslo: Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsfag og humaniora (NESH). Lastet ned 24. oktober 2011 fra http://www.etikkom.no/no/Forskningsetikk/Etiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Forskningsprosessen

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Samfunnsvitenskapelig metodeDatainnsamlingsmetoder ved feltundersøkelse >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Forskning
  • Forskningsprosessen
  • Situasjonsanalyse
  • Rammebetingelser
  • Forskningskompetanse
  • Tidsplan
  • Forskningsbudsjett
  • Identifiser beslutningssituasjonen og beslutningalternativene
  • Problem
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Forskningsdesign
  • Samfunnsvitenskapelig metode
  • Etiske retningslinjer for forskning
  • Datainnsamlingsmetoder ved feltundersøkelse
  • Utvalg og utvalgsplan
  • Dataanalyse
  • Feilkilder og usikkerhet ved resultatene
  • Rapportskrivning
  • Oppfølging av forskningsresultatene
  • Du leser nå artikkelserien: Metode

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Datainnsamlingsmetoder ved feltundersøkelse
        Andre artikler i serien er: 
  • Samfunnsvitenskapelig metode
  • Metodetriangulering
  • Descartles metoderegler
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger
  • Metafysikk
  • Ontologi
  • Epistemologi
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Positivisme
  • Hermeneutikk (aktørperspektivet)
  • Den hermeneutiske spiral
  • Fenomenologisk hermeneutisk analyse
  • Induktiv og deduktiv studie
  • Begrep, term og definisjon
  • Teori
  • Hypotese
  • Modell
  • Data og datatyper
  • Enhet (entitet)
  • Variabel og verdi
  • Variabelens egenskaper, verdier og målenivå
  • Datainnsamlingsmetoder
  • Skrivebordundersøkelse og sekundærdata
  • Datainnsamlingsmetoder ved feltundersøkelse
  • Etiske retningslinjer for forskning
  • Du leser nå artikkelserien: Moral & etikk

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Egoisme
        Andre artikler i serien er: 
  • Moral og etikk
  • Etisk ledelse
  • Yrkesetikk
  • Verdigrunnlag
  • Etisk verdianalyse, verdibudsjett og verdiregnskap
  • Verditolkning: – Hvordan forstå og tolke verdiene?
  • Hvordan lærer vi hva som er ”rett og galt”?
  • Sosiale og moralske normer
  • Etisk vilje (samvittighet)
  • Phronesis (klokskap)
  • Skjønn
  • Etikkens grunnlagsproblemer (meta-etikk)
  • Normative etiske teorier
  • Deskriptiv etikk
  • Hedonisme
  • Konsekvensialisme (konsekvensetikk)
  • Utilitarisme (nytteetikk)
  • Pliktetikk og deontologiske teorier om moral og etikk
  • Anvendt etikk
  • Dydsetikk
  • Konvensjonell /tradisjonell moral (sunn fornuft)
  • Altruisme
  • Egoisme
  • Etiske retningslinjer for forskning